ETTER TRE utgivelser med Sigrun & The Kitchen Band og debutalbumet «Uten at du veit det» som soloartist for to år siden, er Sigrun Loe Sparboe igjen plateaktuell — nå med albumet «Vindfang». Og fra sitt rødmalte hus nær havet like utenfor Harstad, har Sigrun evnet å fange både drømmer, vinder og vakre farger i sine tekster og melodier.
PÅ DE TI sporene på «Vindfang» beveger hun seg ut fra det lune, lille huset, finner støvlene og paraplyen i yttergangen og tar seg en tur ut i regnet — just walking in the rain — alene. Men om man legger øret inntil kjøkkendøra nynnes det ennå strofer av The Kitchen Band der inne et sted. På den drøyt halvtime lange spaserturen får vi et innblikk i Sigruns hage av poesi — det hverdagslige og nære får en særegen skjønnhet når hun forteller sine små historier. Sigrun kan gjennom ord og toner få deg til å åpne øynene, og både se og verdsette små ting på en annen måte enn du gjorde før.
TEKSTMESSIG etablerer Sigrun Loe Sparboe seg med dette albumet helt der oppe i selskap med nordnorske artister som Kari Bremnes og Maria Solheim, men det musikalske uttrykket er lysere og lettere. Hun gir oss melodiøs singer/songwriter visepop, med penselstrøk av folk/indiepop innimellom. Litt Katie Melua i et nordnorsk landskap. Lydbildet preges av akustiske gitarer, bass og perkusjon — lekkert pyntet med strykere, tangenter og trekkspill.
«VINDFANG» ER et album som på sett og vis omfavner høsten og gir denne litt triste årstida en god klem. De beste sporene er utvilsomt de litt melankolske balladene «Paraply», tittelsporet «Vindfang» og «Forliset». Et annet høydepunkt er den vakre lille kjærlighetshistorien som fortelles i sangen «12 spor», og låten har oppnådd fortjent radiospilling i sommer.
FARGENE I Sigrun Loe Sparboes ord og toner er like vakre som bare septemberskog kan være — og det er lett å bli rørt til tårer under Sigruns paraply.
