DENNE starta på Sjøvegan, så var det Mellombygds tur på lørdag og søndag avslutta Pål-Are Bakksjø sine konserter ”Det er vel ingen kunst?” på Skarven i Tromsø. Musikeren trives best i nærkontakt med publikum og disse konsertene er en del av en lang prosess som skal ende med plateutgivelse i løpet av året. Han er en erfaren musiker som er bosatt i Bodø, men som også har en tiårsperiode i Salangen bak seg. I den tiden var han vel best kjent som dirigent og dirigerte blant andre Bardu mannskor i mange år.
BAKKSJØ fortalte i meget humoristiske ordelag om bakgrunnen for de forskjellige visene, som han hadde skrevet tekstene til de fleste og komponert musikken til alle. Første var ”Takdrøpen” og handla om han Anton som utsetter og utsetter nødvendig reparasjon av taket. Han kunne da vel ikke gjøre noe når det fossregna, heller ikke når taket var dekka av snø. Og hvem vil vel bruke tid på et tak når man har sol og herlig sommervær?
DEN NESTE visa het ”More” og var den første han hadde skrevet. Den skrev han da hans elskede oldermor gikk bort og handla om et menneske som alltid hadde et smil på lur, selv om hun hadde så mye å gjører at hun sjelden hadde tid til å hvile. Et menneske med en mann på fiske og som selv måtte stå for hus og hjem, barn og gardsdrift. Neste het ”Løkka” og handla om barndommens fotballøkke som en dag ble tatt av en flom og så var der ingen ”løkke” igjen.
– NAVNET på konserten, ”Det er vel ingen kunst” har egentlig en dobbelbetydning. Enten kan du tolke det slik at mine viser og framføringen av dem slett ikke er noen kunstverk eller så kan du tenke at de er så enkle å få til at det ikke en noen kunst, sa Pål-Are Bakksjø, før han sang: ”Nå må skjebnen ta seg sammen, det e så mye e ska vinn. Når mitt eine lodd i livet endelig går inn. Så la idean flomme, la trolldommen ta slutt. Nå må festen snart begynne, eller e den slutt?”
NESTE var en herlig vise om ”koreapanel”, et veggpanel velkjent fra en god tid til bake. Familien hadde kjøpt et hus og nå skulle det pusses opp. Hans kone hadde bestemt at veggene i stua skulle males hvite og da var det hans far, som var med på oppussingen leverte ”Du skal vel ikke for f.. male koreapanelen?”
OG SLIK gikk det, vise etter vise ble introdusert og sunget med innlevelse Artist og publikum flirte og kosa seg sammen. Bakksjø akkompagnerte seg selv på keyboard eller gitar, med bassisten Dag Erik Pedersen som velklingende musikkstøtte.
DET VAR Kalottspel som stod for konserten i Mellombygd og de måtte med beklagelse konstatere at de fikk kun 18 tilhørere i Mellombygd samfunnshus på lørdag. - Det er nok et sammentreff av en del uheldige omstendigheter. Det er ”Melodi Grand Prix” på TV i kveld og Mellombygd mannskor kom tilbake i dag fra en tur til Tromsø og de ville nok ellers vært mannsterke her, sa daglig leder i Kalottspelet, Nina Fjeldet. - Men i stedet for å fortvile over det skuffende frammøtet, la oss glede oss over den herlige musikalske opplevelsen de fikk de som kom hit, la hun smilende til.
