VIOLET ROAD STARTET med rolige "My Life is not at Ease", fikk oppmerksomhet fra et ventende publikum og trøkket til med "Peter Every and his Marching band". "Song for another Day" var neste ut og alle bidro som vokalister. Lydbildet har blitt skarpere og låtutvalget større og hadde dermed mer å spille på for et sugent publikum som, ifølge allsangfaktoren, kunne de kjente låtene. Violet Road har blitt mer et band enn en kompisgjeng og det høres i deres skarpere uttrykk.
Se TV-innslag fra fredagens Rocktober her.
DE SPILLER MER frigjort og det kom absolutt publikum til gode under fredagens konsert i teltet. Foran et veldig mottakelig publikum lekte de seg gjennom en sprudlende og tett konsert. De mistet trøkket og tempoet en periode, men hentet seg rått og godt inn igjen med "Skylark" og funky "Down in the City". Dette var en kveld med mange fasetter; med en var og søkende "Searching for Shore", den mørke, råe "Dead Man Walking" med Håkon Rundberg på heftig munnspill, menn som sang "Crazy as can be" følsomt til hverandre. I tillegg kom det en verdenspremiere med den nye låten "Jericho", en låt som er tydelig gjenkjennbar som et Violet Road-produkt.
Bildespesial: Rocktober fredag
BANDET SOM HAR spilt live hele våren, sommeren og høsten utstrålte en trygghet, en samstemthet og en frigjorthet som gjorde fredagskvelden til en tett og godt levert konsert. Kjetil Holmstad-Solberg har lenge vært en dyktig vokalist, men står nå fram mer som en frontfigur enn tidligere. Halvard Rundberg har fått enda mer glimt i øyet når han står fram som konferansier. Hermann Rundberg spilte som vanlig med et stort smil, gjerne litt mer energisk enn tidligere. Håkon og Hogne Rundberg er til stede som musikalske bautaer.
DE GODE LÅTENE har hele tida vært der, bandmedlemmene har hver og en spilt bra hele veien, men nå har de bare blitt bedre, tryggere og mer frigjort. Violet Road er på tur til å bli voksne. Eller kanskje de allerede har blitt det.