– I denne filmen blir den hvite helten til en løve som, ulikt løver, har mørkebrune hender og delvis mørkebrunt ansikt og kropp. Noe, slik våre kolleger påpekte, er fremstillinger med røtter i en kolonistisk tankegang der svarte mennesker historisk har blitt umenneskeliggjort og sammenlignet med dyr.
Det skriver den antirasistiske filmorganisasjonen ARTEF (Anti-Racism Taskforce for European Film), som skal takle institusjonell rasisme i europeisk film, i en tre sider lang uttalelse de har sendt til VG.
VG skrev i går om hvordan regissør Rasmus Sivertsen ikke forstod noe som helst av hvorfor gallapremieren til filmen hans ble avlyst av Berlinalen, filmfestivalen i Berlin, etter at ARTEF hadde sendt inn klage på at den inneholdt «stereotypiske fremstillinger av fargede mennesker».
Sivertsen kalte det hele «sjokkerende». Også Direktør Kjersti Mo i Norsk filminstitutt (NFI) stilte seg uforstående til avgjørelsen. Hun omtaler filmen som en « fin film som har som mål å fortelle barn at man ikke trenger å være superhelter, det holder å bare være seg selv.».
Det mener altså ikke ARTEF.
VG sendte i går en rekke spørsmål til organisasjonen. Blant annet om hvorfor de klagde på «Helt super» og om hvordan de så på sine påstander opp mot ytringsfrihet og kunstnerisk frihet.
I uttalelsen de har sendt svarer de ikke på det siste spørsmålet. Derimot forklarer de gangen i hva som har skjedd.
Maske og hansker
Kort fortalt skriver de at de 18. Februar fikk «en rekke meldinger» fra kolleger som hadde sett filmen, og som uttrykte bekymring rundt filmens fremstilling av «blackface» og hvordan den fremstiller svarte mennesker «dyreaktig».
Etter å ha fått gjengitt nøyaktig hva det er ARTEF har reagert skriver Rasmus Sivertsen til VG at brunfargen i ansiktet og på hendene til superhelten er en maske og hansker - i en tradisjon vi kjenner fra andre superheltfilmer som Batman og Catwoman. Fargen de har brukt er brun, men kunne like gjerne vært blå, grønn, eller en annen farge.
– I filmen tar Hedvig (hovedpersonen journ.anm) på seg en superhelt-drakt med en maske som dekker øynene, der intensjonen med drakten er å skjule heltens identitet. Når Hedvig tar på seg drakten blir hun ikke en annen, drakten forsterker hennes sterke, men også svake sider.
– Altså det er ikke hudfargen som endrer seg fra hvit til brun når hovedpersonen går fra å være menneske til et superhelt-dyr, slik ARTEF tilsynelatende har oppfattet det?
– Det stemmer, svarer Sivertsen.
Han forklarer hvorfor de valgte å gjøre superhelten til en løve slik:
– Superheltkarakterer er ofte basert på dyr og årsaken til at vi valgte en løve er samarbeidet med NAF som er filmens hovedsamarbeidspartner. Løven er en del av det norske riksvåpenet og er et kjent symbol på mot og styrke.
– Høyst uprofesjonelt
Etter å ha mottatt bekymringsmeldingene satte styringskomiteen i ARTEF seg ned og så filmens trailer og annet tilgjengelig promomateriale. De menter da de så det samme som deres kolleger hadde påpekt.
– Dette brakte vi videre til Berlinalen hvor vi påpekte skadene disse fremstillingene skaper overfor et farget publikum, og særlig unge, svarte barn, skriver de.
Komiteen kontaktet samme dag NFI, som de skriver foreslo at de henvendte seg til filmskaperne. ARTEF forsøkte da å kontakte regissør Rasmus Sivertsen via Instagram med mål om å «ha en samtale med ham for å forstå den spesifikke karakterutviklingen og/eller norsk kontekst av historien».
De skriver at de ikke fikk noe svar.
– Det er høyst uprofesjonelt å kontakte noen på Instagram. Mine kontaktdetaljer ligger lett tilgjengelig på Qvistens hjemmeside, kommenterer Sivertsen.
Ville unngå «ytterligere skade»
Den påfølgende dagen sendte det et brev til barne- og ungdomsdelen av filmfestivalen i Berlin, for å unngå «ytterligere skade for et farget publikum». To dager etter det igjen, tirsdag denne uken, ble det arrangert et møte mellom festivalsjefen og den antirasistiske organisasjonen.
Der ga filmfestivalen uttrykk for at de ikke ønsket å trekke filmen fra festivalen. ARTEF gir uttrykk i sin uttalelse sendt til VG at det var et standpunkt de ikke mente var optimalt. De oppfordret derfor festivalledelsen komme opp med andre strategier, blant annet utstyre filmen med en forklarende tekst, for å «unngå videre skade».
De oppfordret også til en «balansert» samtale mellom filmskaperen og en person med ekspertise på å kunne forklare det de mener er utfordringer med «blackface» i filmen.
– For å sikre at filmskaperne ikke ble gitt en scene hvor de kunne gi en ensidig fremstilling, skriver de.
Det er vanlig på filmfestivaler at filmskapere diskuterer filmen med publikum i etterkant av visninger.
ARTEF påpeker at det var uheldig at ingen av filmskaperne var tilstede under dette møtet, som var initiert av filmfestivalen.
Rasistisk retorikk
I sin uttalelse påpeker ARTEF også at de ikke har noen grunn til å tro at filmskaperne hadde rasistiske intensjoner når de lagde filmen, men, som de skriver et annet sted i uttalelsen:
– Skade er skade, uansett.
Mot slutten av den tre sider lange uttalelsen skriver organisasjonen at de har fått en rekke reaksjoner etter at det ble kjent at de klagde på «Helt super».
– ARTEF, inkludert enkeltmedlemmer, har mottatt motbydelige e-poster og fornærmende kommentarer som ikke bare viser en mangel på forståelse for vårt arbeid, men også hvordan man altfor enkelt tar i bruk alle former for rasistisk retorikk.
De skriver også følgende:
– Vi tar ikke lett på det faktum at de i industrien som skapte dette scenariet i utgangspunktet forsøker å fremstille ARTEFs innsats som fiendtlig mens de kommer med anklagende bemerkninger av vårt arbeid.
Organisasjonen opplyser til VG at de her sikter til filmskaperne spesielt og «den utvidede filmindustrien» generelt.
Sivertsen har ikke kommentert dette på spørsmål fra VG.
Antirasistisk Senter: – Ser ikke at dette er «blackface»
– Jeg ser ikke hvordan dette tilfellet er «blackface», sier daglig leder Hatem Ben Mansour i Antirasistisk Senter til NTB.
Han presiserer at han ikke har sett hele «Helt super», men kun traileren og bilder fra filmen.
– Min første assosiasjon var ikke at dette «blackface», og jeg har ikke tenkt på at filmen kan ha rasistiske elementer. Det er jo løvemasker, og det var ikke noe jeg reagerte på da jeg så bildene. Jeg synes den oppfatningen er vanskelig å forstå, sier Ben Mansour.
Hevder de ble bedt om å trekke filmen
I en epost til NTB torsdag ettermiddag opplyser Berlinalen at gallapremieren ble utsatt i samråd med produksjonsselskapet. Før avgjørelsen falt, hadde arrangøren vært i kontakt med filmskaperne for å dele bekymringene om at enkelte fremstillinger i «Helt super» kunne tolkes som stereotypiske.
– Filmskaperne ignorerte fullstendig disse bekymringene. Etter lengre møter med produksjonsselskapet, Norsk filminstitutt og Artef, ble vi enige om å utsette premieren for å finne en bedre måte å presentere den på, skriver pressesjef Frauke Greiner for filmfestivalen i Berlin.
Selv om den store premieren uteble har resten av visningen av filmen på festivalen gått som planlagt, men med en advarende tekst vist på lerretet. Ifølge Greiner har ikke visningene så langt fått noen negative kommentarer eller reaksjoner.
Regissør Rasmus A. Sivertsen stiller seg helt uforstående til reaksjonen fra festivalen.
– Vi mente det ikke var grunnlag for å trekke filmen eller gjøre andre tiltak. Festivalen forsøkte å presse oss til å trekke filmen – noe som var uaktuelt for oss, skriver regissør Rasmus A. Sivertsen i en kommentar til NTB.