Vi har pløyd oss gjennom hele TIFF-programmet til årets festival og plukket ut de ti filmene vi har størst forventninger til og tror blir kul å oppleve på kino, sammen med resten av byens befolkning.

Her får dere noen filmer vi har sett før, filmer vi aldri hadde sett hvis det ikke hadde vært TIFF og filmer vi har gledet oss til lenge.

God festival!

Egons fem utvalgte:

1. One with the Whale (USA, Polen, Portugal, 2023)

Jeg kan ikke redegjøre dyptgående for det, men når jeg ser at det er en film som omhandler hvalfangst og kampen for overlevelse for et urfolk i Beringhavet, er jeg allerede solgt. I en verden med naturkrise og klimakamp, og der menneskets sameksistens med hverandre og naturen settes under stadig press, med tunge skyer av misantropi over oss, ser denne filmen ut til å være en innertier. At det garantert er noen sarte amerikanere i byen som vil reagere i harnisk bare de hører ordet «hvalfangst», gjør ikke filmen mindre forlokkende.

2. Dream Scenario (USA, 2023)

En amerikansk film, med norsk regissør, med en bebudet Nicolas Cage tilbake i storform? Som vi pleier å si i Nord-Norge, når den brusende filmbegeistringen drar seg til og det nærmer seg TIFF-åpning: Bring it on! Cage har spilt i et knippe eminente filmer, men han har også vært med i helt uhorvelig mye ræl («Con Air», «The Wicker Man» m.fl.). Derfor er det oppløftende at det allerede går gjetord om hans rolletolkning i denne mørke komedien, laget av den norske regissøren Kristoffer Borgli («Syk pike»). Man må dessuten alltid se minst én amerikansk film under TIFF, sånn siden det – helt uten reell konkurranse – er verdens beste filmnasjon. For the hell of it, som vi også sier i nord.

3. Ibelin (Norge, 2023)

«Animasjonsdokumentar» er kanskje ikke begrepet som får det til å pirre mest, da det fremstår som noe av en anakronisme, men akkurat her er nettopp animasjon en dyd av nødvendighet, om det ikke skulle blitt en døll og standardisert dokumentar, der bare masse involverte folk i historien som skal fortelles blir intervjuet. Historien om Mats Steen, som døde av en muskelsykdom bare 25 år gammel, men som via gaming, med karakteren Ibelin, hadde et enormt nettverk med venner, er i seg selv rørende. Også er det en aldri så liten kilevink til dem som mener at gaming bare er hjernedødt tidsfordriv uten substans. Trur eg.

4. The Holdovers (USA, 2023)

Regissør Alexander Payne er tilbake på TIFF, etter ti års opphold fra den svarthvit-skutte «Nebraska», som var en del av det offisielle programmet i 2014. Payne er likevel mest kjent for filmen «Sideways», ytterlige ti år tilbake i tid, dramafilmen som fikk millioner av amerikanere og europeere til å melde seg på vinkurs og kjøpe dyre glass til å drikke herlighetene med.

Hovedrolleinnehaveren i filmen var Paul Giamatti (for tiden mest kjent som patologisk hevngjerrig statsadvokat i HBO-serien «Billions». Hans birolle i Howard Stern-portrettet «Private Parts» er dessuten ellevilt bra), og han bekler også hovedrollen i avslutningsfilmen «The Holdovers», som grumpy lærer ved en kostskole i slutten av 1970. Det må jo bli stas.

5. Coen-bonanza

Siden Ethan Coen og kona Tricia Cooke (som også har klippet flere av filmene hans) er i byen som festivalens hedersgjester, er konseptet «Coen-brødrene i retrospekt» satt opp i sideprogrammet, noe som gir oss en brillefin mulighet til å se flere av klassikerne deres på digert lerret. Her er det faktisk helt safe å velge i blinde, da alle filmene deres er fra severdig til obligatorisk. I den grad noen av deres filmer føles undervurdert, er det den kommersielle floppen «Barton Fink» (som likevel vant Gullpalmen i Cannes), denne mørke, skrudde og dritkule filmen med Coen-gjengangerne John Turturro, John Goodman og Judy Davis i hovedrollene.

Mariannes fem utvalgte:

1. All of us strangers (Storbritannia, 2023)

Andrew Scott, fantasy, livet, døden og barndommen er blant nøkkelordene som beskriver denne filmen. Slik jeg leser omtalen kan dette minne om en slags hybrid mellom «Den Sjette Sansen» og TV-serien «Black Mirror »(for øvrig en serie Scott også har spilt i).

Scott spiller Adam, en mann i 40-årene som ble foreldreløs da han var 12. Når Adam besøker hjemmet han vokste opp i lever plutselig foreldrene – hvorfor, hvordan og måten det påvirker ham på skal fortelles i filmen. Parallelt møter han hjemme en mystisk, kjekk nabo spilt av «Normal People»-skuespiller Paul Mescal som han innleder en relasjon til.

Helt siden jeg så Scott som kjekk og uoppnåelig prest i «Fleabag» har jeg vært hemmelig forelsket i ham og dette, som virker som en film med akkurat stor nok dose med mystikk kombinert med realisme, gjør at jeg bare må vite mer og se hvordan det ender.

2. The Greatest Showman (USA, 2017)

Jeg vet ikke hvem som kom på denne ideen i sin tid, men det å ha allsang til kinofilm, er altså noe av det mest geniale, morsomme og tøffeste påfunnet noen har kommet på siden ideen om å drikke vin samtidig som man ser på film.

Jeg har vært både på «Grease», «Rocketman» og «We Will Rock You» som sing-a-long under TIFF og de står igjen som noen av de beste festivalopplevelsene jeg har hatt. Det er som en upretensiøs felles karaokesession hvor man slipper å stå på en scene, men kan slippe sangen fri fra sitt trygge kinosete. Det er altså den beste form for kollektiv filmtitting.

Dette er fotballkampen for alle som foretrekker musikaler og den slags, og som synes det er mer hensiktsmessig å rope «Never, never, never» enn «gutan våres e de beste».

Akkurat filmen «The Greatest Showman» har jeg faktisk aldri sett ferdig, det er jo en godt polert filmmusikal og selveste Hugh «Wolverine» Jackmans hjertebarn, men sangene har jeg hørt mange, mange ganger. Det er en hitparade uten like – hvor drag-anthemet «This is me» er den jeg definitivt kommer til å synge aller høyest til.

3. Familiedagen – Løvenes Konge (USA, 1994)

En av de største og første kinoopplevelsene jeg kan huske er da jeg som femåring opplevde Mufasas død på det store lerretet. Det var skjellsettende på alle mulige måter og trolig mitt første møte med døden.

Så bra synes jeg filmen var at jeg trasket ned på Libris og satte meg på venteliste til filmen skulle slippes på VHS – jeg fikk attpåtil et bilde av Simba – med på kjøpet.

Og nå – på lørdag – får alle 2024-barn oppleve dette mesterverket utendørs. Jeg kan ikke forestille meg noe vakrere enn å sitte ute i kulden foran snøkinoen og leve seg inn i løvelivet på Savannen og kjenne på sorg, glede og frykt mens man sitter med rød nese under et pledd. Tar dere med poden hit kan det hende hen blir så frelst at «Sveve høyt» (de som vet de vet) får hvile en stund til fordel for god, gammel Elton-musikk fra 90-tallet. Bare det er verdt besøket i seg selv.

4. How to have sex (Hellas, Storbritannia 2023)

Jeg synes det er fremoverlent og bra at TIFF har et eget sideprogram viet til kvinners seksualitet – fortalt av kvinner selv. I dette programmet er det utelukkende kvinnelige regissører som har laget filmer om kvinners kropp og seksualitet.

Både selve programmet og en av filmene bærer navnet «How to have sex» og er en slags moderne «Bare Bea»-film (for de som husker denne norske klassikeren fra 2004) om en venninnegjeng som drar til Kreta for å feste, pule og miste jomfrudommen.

Helt sikkert en film mange unge, norske jenter kan kjenne seg igjen i – og forhåpentligvis en fremstilling som er realistisk og tar på alvor det faktum at unge kvinner (da spesielt i Europa) er ekstremt seksuelt frigjorte, kanskje mer enn mange tror.

5. The Zone of Interest (Storbritannia/Polen, 2023)

Da jeg leste den korte presentasjonsteksten om filmen på TIFF sine hjemmesider gikk gåsehuden kaldt nedover ryggen på meg.

Historien følger kommandant Rudolf Höss og kona som lever et liv med store hager og glade barn – vegg i vegg med konsentrasjonsleiren Auschwitz. Bare det som bakteppe er nok til å vekke min interesse og er noe jeg aldri før verken har sett, hørt eller lest noe om.

Og traileren ser altså akkurat så bekmørk og jævlig ut som du ser for deg.

Filmen blir helt sikkert nominert til beste utenlandske film under Oscar-utdelingen og gjorde det sylskarpt i Cannes. I tillegg er det en A24-film, det filmselskapet som helt klart anses for å være det kuleste akkurat nå, med filmer som «Moonlight», «Ladybird» og «Midsommar».

Det lover meget godt.