PÅL MODDI KNUTSENS nye album "Kem va du?" er på sett og vis en slags endestasjon på en lang reise heimover til røttene og oppveksten på Senja. En reise som Moddi bega seg ut på med singelen «Togsang» for tre år siden.
DEN ENGELSKE singer/songwriteren Vashti Bunyans original fra 1966 ble da gitt nordnorsk språkdrakt av Moddi, og arrangementet og stemningen i hans versjon lå ganske nær hennes original. «Togsang» oppnådde velfortjent radiosuksess i 2010. Det måtte gi en sikker plass på Moddis første norskspråklige album.
OG DE NI sporene på "Kem va du?" blir nesten som fargerike jernbanevogner på en liten gutts modelljernbane, der det i en kjede av dunkle kupéer fortelles interessante og merkelige historier underveis. Natt som dag, drøm og virkelighet. Livet i bevegelse. Som passasjer hos Moddi blir man lett fanget av fortellerkunsten på denne skiva. Ikke så rart, all den stund navn som Arvid Hanssen, Helge Stangnes og Ola Bremnes figurerer som bidragsytere til prosjektet. Og Moddis særegne evne til å formidle musikalsk gjør at essensen i hver enkelt sang kommer fram. Enten det er den temadystre og makabre historien om «Mannen i ausa» av Bremnes, eller den heseblesende og bloddryppende «Vi slakta sau» av Stangnes med melodi av Moddi selv.
«BLÅ KVEILL» av Arvid Hanssen og Tove Karoline Knutsen fra 1980, blir også fint tolket. For ikke å snakke om Arvid Hanssens «Grønt lauv i snyen», tonesatt av Georg Blichfeldt og Eirik Vildgren, som blir lavmælt og vakkert formidlet. Moddis sarte stemme i front, bare ledsaget av gitar, trøorgel og fele. Hele skiva er innspilt med akustiske instrumenter — gitarer, cello, kontrabass, piano og trommer/perkusjon, men lydbildet pyntes også med fele, banjo, mellotron og annet. Her smelter visepop, rock og folkrock sammen til noe som er originalt Moddi og vanskelig å putte i en bestemt bås.
ET HØYDEPUNKT på skiva er «Kjerkegård ved havet», som har i seg tittelen til albumet. Teksten av Helge Stangnes og Moddis melodi forenes i en liten åpenbaring av en låt. Et spennende arrangement som får fram kontrastene mellom spirende planter og gamle gravsteiner, som taust forteller om levde liv. Unge Elfrida Angel som døde av spanskesyken — hvordan var hennes korte tid her på jord? Flere spørsmål enn svar. Det hviler et Eleanor Rigby-aktig slør over fortellingen, uten at en skal trekke parallellen mot Beatles-klassikeren lenger enn det.
MED BARE ni låter og en spilletid på en god halvtime, er albumet kanskje noe kort. Men låtene «Noens ark» og «En sang om fly», der Moddi selv har skrevet både tekst og melodi, gir håp om at han snart kan riste ut av ermet flere musikalske perler i samme gate som den ubeskrivelig betagende «House By The Sea» fra albumet «Set The House On Fire». Gjerne på klingende senjadialekt — det kler Moddi godt.
