EN SART OG forsiktig åpning på plata med «Supernova». En naken stemme tar deg inn i et univers av stemningstoner båret videre av harmonisang. Vokalist Kine Yvonne Berntsen balanserer sin stemme på stram line, og klarer å være hovedinstrumentet i et nakent arrangement. Forsiktig felespill i en rolig roterende og lekent tittelspor «Weather your Storms» med god samklang i stemmene. Tempoet dras noe opp med «5Am», men ikke nok. Denne kunne balansert plata med høyere tempo. Singelen ”Mama´s Story” tar akkurat det grepet, og er den låten som skaper best og mest dynamikk.
PROBLEMET MED PLATA som helhet er at det blir for forsiktig, og for pent og pyntelig. Og dermed blir det også kjedelig. The BonBons serverer pent og fullt hørbar musikk med fine stemninger, men det blir for kjedelig. Det er ikke nok spenning og variasjon i melodiene. Musikalsk og vokalmessig minner dette om Dixie Chicks, Nanci Griffith og Marit Larsen, men forskjellene er fylde i stemme, mer trøkk i refrengene og dybde i tekstene. En hard sammenligning for BonBons, men så lenge de legger seg i det området er det nødvendig. De har absolutt mye å bygge videre på og gode utgangspunkt. Plata er spilt inn i løpet av to dager på gamlemåten; live i studio uten hodetelefoner og klikk.
HØYDEPUNKTET ER AVSLUTNINGSLÅTEN «Finnsæter» som er en hyllest til et vakkert område i Bergsfjorden på Senja. Sangen kler stemmen til Berntsen og vokalen på den eneste norske låten på plata er trygg og klangfull. Et harmonisk refreng og en god lyrisk tekst med gode bilder som ærer naturen, en tekst og en framføring som like snart kunne vært gjort av Hekla Stålstrenga. Dette er platas beste tekst og beste levering, og bør gi et hint til de unge damene og å gjøre mer av dette. «7 Feet Below» er noe så sjeldent som en kvinnelig sjømannsvise, skråstrek, drikkevise, men klarer å holde den nede på bakken og unngår å likne på andre liknende sanger.