DET FINNES titalls av måter å utrykke seg musikalsk på, og en gang i blant dukker det opp noe helt ekstraordinært. Banaans ’Golden Cargo’ faller uten tvil innom den kategorien, som noe helt utenom det vanlige.
FOR NÅR DU
setter skiva på, vet du ikke helt hva du egentlig hører på. Dette er reine definisjonen på et musikalsk kaos – dog har Banaan tydelig orden i det. For teknisk, er ’Golden Cargo’ skambra gjennomført, og vi velger å tro at det ligger ei mening bak alle de forskjellige lydelementene og detaljene. Likevel er dette noe som mest sannsynlig bare vil treffe den gruppa med mennesker som er åpen for noe nytt – for en konservativ sjel er nok ikke dette rette albumet å bruke ettermiddagen sin på. Eller, for så vidt – gjør det.
OG undertegnede hadde fra tid til annen store problemer med å i det hele tatt kunne beskrive hva som ble hørt på. Sporenstreks fra start blir man dratt med til en totalt annen verden – et totalt annet univers, full av musikalsk magi og lyd og følelser. To a place called bananaland, kanskje? Som det så fint blir sagt i låt nummer 3, ”Curved Yellow Fruit”.
DET ER MED ANDRE ord litt av en oppgave Banaan har tatt på seg. Det er vanskelig musikk. Både å formidle, og å forstå. Som et pust fra intet har den jo bare kommet, og folk er nysgjerrige. Men det blir liksom bare med det, for mange.
MEN EN TING skal være sikkert: den vekker følelser, den skaper følelser og den ér følelser. I det ene øyeblikket kan man tydelig kjenne den gode brisen langs stranda i Spania blåse gjennom håret, før man i neste sekund plutselig er i ei bakgate med BMX-sykler og gull-lenker. Men det var særlig én ting som gikk igjen – dataspilladrenalinet.
SÅ er du glad i spenning, data og spill: hør!
HELT TIL SIST er låt nummer 5, ”Princess Feelings”, vel verd litt ekstra kudos. Låta har en eksepsjonell deilig beat og rytme, i kontrast til enkelte av sporene som inneholder fem rytmer hver. Den er godt nynn-bar, fenger foten og klistrer seg lett som et frimerke på hjernen. En annen ting som trekker opp, er at albumet helhetlig byr på en halvtime med gjennomførbar, god musikk. Albumet er som ei bok – hvorav hver låt er et kapittel – og du får, om du vil, bli lenket til, ja – universet. Den musikalske magien.
FOR albumet er dritfett. Banaan har skikkelig orden i kaoset. Problemet er bare at det ikke vil nå ut til mengden.