Bandet har ikke rukket å bli fem år, men har allerede bak seg én EP, et fullengders album og utallige live-opptredener på utelivsscener og i kulturhus, i kirker og på marknader. For BlåCompaniet venter den største spillejobben hittil: 28. april drar de til Spania for å spille på en festival som samler opp mot én million besøkende hvert år. For et band som opptrer mye innomskjærs, er det ikke fritt for at det føles ekstra morsomt å stå på en slik scene.
— Det blir nok den mest eksotiske spillejobben vi har hatt. Vi har ikke vært så langt sør med bandet, ler Steinar Steffensen.
Blå toner
Som band har BlåCompaniet eksistert siden 2010 og utgjør i dagens besetning Svein-Arild Berntsen på munnspill og vokal, Steinar Steffensen på gitar, Steve Andrews på bass og Bengt Karlsen på trommer. I Midt-Troms sitt musikkmiljø er de for veteraner å regne. Lydbildet er spesielt. Det er ikke mange bluesband som har trekkspill, og de blå tonene er lett å fornemme i mye av repertoaret.
Det er et stykke fra kulturskolens lokaler i Sørreisa, hvor BlåCompaniets medlemmer har fast øvingssted, og til Spanias varme strender, dit soltørste nordmenn emigrerer for å finne ro og varme. Likevel savnes gjerne en flik av gamlelandet, enten det er brunosten, ullgenseren eller kan hende musikk fremført på eget språk. Feria de los Pueblos, ”Den internasjonale feriaen”, er et av årets desidert største høydepunkter i Fuengirola, en kystby i det sørlige Spania i provinsen Malaga. Feriaen holdes i månedsskiftet april-mai og markerer startskuddet for den høyintensive turistsesongen. I år arrangeres feriaen i perioden 29. april til 3. mai. Den store paraden med folkedrakter fra alle deltakerlandene holdes lørdag 2. mai på feriaplassen. I 2015 markeres dessuten 20-årsjubileet, og det blir derfor en egen seremoni og feiring torsdag i Palacio de la Paza.
Ved inngangen til feriaplassen er det et lite tivoli med en del karuseller, hoppeslott og annet som er morsomt for barn i alle aldre. Går du videre inn på området, kommer du til det som selve feriaen handler om, nemlig et utstillingsvindu for de mange nasjonalitetene som er bosatt i Fuengirola. Hvert land har sin egen stand, eller Caseta, som betyr lite hus, der det serveres tradisjonell mat og drikke fra det enkelte land.
Fra den norske casetaen lukter det vafler og høres livemusikk hele tiden, for på scenen skal det stå flere norske artister samt trubadurer og andre større eller mindre musikalske og teatralske innslag: Martine Kraft Band, The Stolen Gnomes — og BlåCompaniet. Feriaen trekker til seg mellom 800 000 og én million besøkende fra hele Spania og Europa. Det er ikke mange band som er forunt å få så mange tilhørere på en live session. Hvert band er satt opp i bolker der alle spiller flere sett i løpet av hele dagen og kvelden. Bengt var på festivalen i fjor. Der var det en i komiteen som fikk høre det nyutgitte albumet, og dermed kom invitasjonen om å opptre.
— De mente vi ville passe der, sier han. Det er klart det både er morsomt å inspirerende for oss som band. Men jeg tror ikke dette er begynnelsen på en stor internasjonal suksess, ler Bengt.
— Det er herlig å møte et så stort publikum, sier Svein-Arild. — Vi er vel også de eneste som har med oss blå musikk, tror han.
Forener
På festivalen vil BlåCompaniet opptre tre ganger daglig.
— Det var ønske om at vi skulle synge på norsk. Samtidig tar vi med oss noen engelske låter, men det blir ikke mye cover, forteller Bengt.
Bandet er ikke redd for å komme bort i mengden. De har egen tolk i Steve. Han har bodd i Spania i tretten år og kommer opprinnelig fra Liverpool hvor han var i sitt første band som fjortenåring. For både som enkeltmusikere og som medlemmer har dagens besetning av BlåCompaniet vært innom flere band og stilarter. De har vært vant med å spille all mulig slags musikk hele tiden, minnes Steinar. Alt fra danseband, countryband, men kanskje mest rock’n roll. På 80-tallet spilte han og Svein-Arild i ”Karva blues”. Musikken forener mer enn den skiller.
— Med Pappa Sveins bluesband var vi to ganger i Makedonia og spilte for fredsstyrkene. Jeg tok frem munnspillet i en økumenisk samling, og etter en blues/gospel-låt på sang/munnspill kom det frem en prest fra Texas som sa ”Papa Svein, you took me home”. Det gjør noe med deg, forteller Svein-Arild.
Han har lett frem de beste munnspillene. I sikkerhetskontrollen må han alltid vise dem frem, for både form og materiale kan minne om mindre musikalske remedier. Steinar skal ha gitaren med inn på flyet. Ikke tale om at en gullfarget Fender Stratocaster har noe i et cargorom å gjøre. Men forfengeligheten gjelder instrumentene.
— No egoes. Everyone is equal, påpeker bandets brite.
Det er godt å være en sammensveiset kompisgjeng når man tilbringer mye tid sammen både musikalsk og sosialt. Det ene følger det andre.
— Det er ikke alltid så enkelt å finne den riktige kjemien i et band. Hos oss er den veldig grei, smiler Bengt.
Med album og EP fulgte også spilletid over eteren. Steinar hørte BlåCompaniet så sent som i forrige uke på NRK.
— Det var ikke i mine planer at det skulle bli så stort. Egentlig skulle bandet bare være en liten hobby, forteller Bengt.
— Jeg hadde aldri trodd at vi skulle lage låtene selv, innrømmer Svein-Arild.
At prosjekt og musikalske genrer krysses, ligger i bandets natur.
— Det er alltid artig å gjøre noe nytt. Som konserten med Sørreisa damekor under kulturuka i Sørreisa, sier Steinar.
— Det var en høydare, føyer Svein-Arild til.
Samme frekvens
Men om det skal karakteriseres som hobby eller ikke: BlåCompaniet arbeider med låter og fremføring. Et tett og samkjørt lydbilde kommer ikke av seg selv. Det oppstår når musikerne tuner inn på samme frekvens.
— Mange musikere sier det er feigt å øve, men vi har sett hvor viktig det er. Det er slik man kommer videre, sier Svein-Arild.
Det er viktig at bandet har kontinuitet på øvingene, mener Steinar.
— Jeg kaller det ikke øving. Jeg kaller det samkjøring. Vi holder stemmen og instrumentene varme, mener Svein-Arild.
— Og vi har stått på med markedsføringen. Låtene våre er spredt over hele landet, og mitt store ønske nå er å ha disse karene med til Vestlandet. Jeg er sikker på at vi hadde lykkes på mange måter der!
Strandtur
Men i første omgang blir det Spania og millionfestival. Blå toner til de solfylte strender mens våren ennå slumrer i vinterdvale i nord.
— Vi har med oss shortsen — og håper på en tur på stranda! ler Bengt.
