MOTHER"S FINEST LEVERTE MUSIKKEN rett i kroppen, slik at den inntok deg, tok tak i deg, ristet deg og du måtte være ganske musikalsk og rytmisk død for ikke å la deg rive med. Det var høyt, det var hardt, det var kompakt, det var framdrift, det var medrivende; det var Mother"s Finest. Hardt og funky med røffe gitarriff ristet de veggene på Ottos og sendte sjokkbølger av vellyd bakover i lokalet.
EN AV DE store styrkene til Mother"s Finest er det doble settet av vokalister. De kraftfulle stemmene til grunnleggerne Joyce Kennedy og Glenn Murdock bytter på å bringe sitt budskap ut mot et dansende publikum. Gary Moore briljerer med sin gitar og tar av og til publikumsansvar; spiller med tennene, leker og tuller med de ivrigste ved scenekanten. Bassist Jerry Seay med drivende bass og imponerende bassoloer.
DE HENTER FRA et repertoar som strekker seg fra veldig til 1970-tall opp til helt ferskt materiale. Da megahiten Baby Love suggerende slynges ut gjennom rommet tok det helt av og stemningen var over kokepunktet. Alt stemte, det er ingen dødpunkter og Mother"s Finest dundret fram en fantastisk konsert som ristet, ikke bare, lokalet, men hele bygningen.