Senjahopen ute med nytt album

«Poetisk postpunk på sitt beste»

Har du sansen for kjapp, gitardrevet rock, har du mye å glede deg over på Senjahopens nye album.

ALBUM: Senjahopens nyeste album er tett og gitardrevet, men tør samtidig være nedpå og varsom i uttrykket. 

kultur

Bandets femte fullengder fremstår mer riffdrevet enn de forrige utgivelsene. Replikken sitter løst i de elleve sporene, og Henrik Sandnes danderer hverdagsbeskrivelser med aforismer og onelinere. Albumet tilhører den litt sjeldne sjangeren som fortjener både rotasjon på høyt volum og nærlesing.

For som band har Senjahopen alltid en historie å fortelle, og på Ingen kjære mor fortelles de med litt ekstra driv. Med noen låter som er nedpå, er det blitt et album med god dynamikk i oppbygningen, og det gitardominerte lydbildet gir også rom for noen ekstra fraseringer. Åpningssporet «Vintersolverv» er poesi pakket inn i postpunk på sitt mest elegante. Det er nordnorsk landskap og en anelse naturlig nostalgi i mye av materialet, samtidssituasjoner som i den spontane monologen i «På tynn is» og en rørende kjærlighetsfortelling i «Lesta og tights». Du tar deg selv i å glise bredt over tekstlinjer som «han prøvde å få haik / Det her va før i tida / når tommelen bruktes tell meir enn bære laik». Språkleken er gjennomført i Sandnes sine tekster, og virkningen er dobbel, for den gir samtidig tekstene ironisk distanse til seg selv. Alvoret skinner gjennom i riffregnet.