Kongsvoldtunets venneforening og Midt-Troms Museum inviterer til to innholdsrike dager på Kongsvoldtunet: Aktiviteter for de minste, flatbrødbaking og kjøretøyutstilling – alt som i sum formidler målselvhistorie og norgeshistorie til besøkende og nye generasjoner:

– Kongsvold-dagan betyr mye for å få vist frem det flotte tunet vi har, og dets unike historie. Vi har mange rike tradisjoner i bygda, og jeg liker tanken på at vi må dele og gi videre slik at de ikke går tapt. I helgen kan du få bake ditt eget flatbrød til rømmegrøten om du vil, og nytt av året er en quiz med spørsmål fra tunet, bygda og litt utenom, forteller Nina Takvannsbukt i styret for venneforeningen.

Lørdag formiddag er det fellestur til Rostadkulen, hvor det er lagt ut kode for «Til topps i Målselv». Videre utover dagen er det åpent for omvisning: Museumskonsulent Kristian Moldenæs fra Midt-Troms Museum har både lørdag og søndag foredrag om folk og hus på tunet, mens det søndag er gudstjeneste med prest Sigurd Hanssen. Begge dagene er det åpen kammersbutikk, salg av kaffe, vafler, rømmegrøt med saltmat og flatbrød. Det er dyr på tunet, hesjing og omvisning – og kjøretøyutstilling.

– Gammelhorken kommer, vi har blant annet en Indian motorsykkel fra 1935 og en rekke gamle militære kjøretøy.

– Denne helgen er perfekt for å ta rømmegrøt-middagen på tunet, smiler Takvannsbukt.

Bjørneskinn

Kongsvoldtunet ligger idyllisk til med utsikt mot Rostavatn og med Rostafjellet som bakteppe. Fra tunet går det en merket tursti opp til Rostakulen, og herfra er det storslagen utsikt over Målselvdalen – ifølge museets nettsider.

Tunet består av flere hus og severdigheter: Hovedhuset på tunet, Kongslistua, har tidligere stått på gården Kongsli som ligger en kilometer lengre inn. Stua ble bygd i 1846 av Erik Andersen fra Tynset og er i dag rikt utstyr med blant annet kister og skap som dateres tilbake til tiden da nyrydderne bodde sørpå. Enkelte av kistene er rikt dekorert med karveskurd og rosemaling.

Her finnes også bjørneskinn og bilde av den legendariske bjørnejegeren Bjønn-Reier.

På tunet står i tillegg en husmannstue som tidligere har stått på gården Lundberg. Stua bærer navnet «Klasrommet» etter første eier, Klaus Olsen, som ble kalt «Klas». På «Klasrommet» hadde lasskjørere fra Øverbygd hvileplass, og mange som var på vei til kirken, la kafferasten innom Klas-Guri, som kona til Klas ble kalt på folkemunne.

Stabburet stammer fra 1890 og har opprinnelig tilhørt gården Elvevold rundt to kilometer lengre inn i dalen. Smia har tidligere stått på gården Kongsli før den ble restaurert og flyttet til tunet i 1992.

I skogen bak fjøset står en kvern, også den flyttet hit og restaurert.

Selve fjøset på Kongsvoldtunet er bygd i 1930 og rommer eldre gjenstander knyttet til gårdsarbeidet.

Nybyggerhistorie

Men det eldste huset på tunet er Veslestua, flyttet hit fra gården Kongsli. Den lille ettroms-stua skal være satt opp i 1826. Pionerne som prøvde nybyggerlivet i Målselv, kom fra Fron i Gudbrandsdalen.

Livet i nord ble imidlertid hardere enn ventet, og i 1843 forlot familien gården og dro sørover igjen.

NYBYGGERLIV: Kongsvoldtunet har flere hus og samlinger knyttet til arbeidet og dagliglivet som møtte pionerene sørfra da de kom til Målselv. Foto: Rune Ottarsen
HISTORIEFORMIDLING: Fra fjorårets arrangement – historieformidling i sommersol. Foto: Birger Casperssen