Westgaard museum i Sørreisa:

Sesongåpning for innholdsrikt museum

Søndag er det sesongåpning for Westgaard museum i Gumpedalen – i år med enda flere gjenstander i samlingen.

MUSEUM: Duken er lagt på, og bordet er dekket med kaffekopper i en av utstillingene på Westgaard museum i Gumpedalen. Søndag er første besøksdag denne sommersesongen – med mulighet for å ta ettermiddagskaffen i spesielle omgivelser.  Foto: Arne Ivar Hanssen

MAGASINER: Et rikt utvalg aviser og magasiner fra begynnelsen av 1900-tallet og frem mot våre dager.  Foto: Arne Ivar Hanssen

AVISER: Hermod Skogheim, styreleder i stiftelsen, med et Senjens Blad fra 1948. Førstesiden kan melde om at Sørreisa har slått Skøelv 7-2 og at Lars Westgaard fyller 50 år den 21. juli.  Foto: Arne Ivar Hanssen

MEDISIN: Sloan’s liniment, kjent som universalmedisin, ikke minst for dem som reiste på fiske.  Foto: Arne Ivar Hanssen

TEKSTILSAMLING: Klær til høytid og til fest – et utsnitt av den omfattende tekstilsamlingen på Westgaard. Flere av gjenstandene har nasjonal interesse.  Foto: Arne Ivar Hanssen

kultur

Stiftelsen Cessy Havikbotn Westgaard og Lars Westgaards samlinger og gårdsmuseum har fått en forenklet betegnelse i «Westgaard museum»: Museet består av våningshus, driftsbygninger og utstillingsanlegg i tilknytning til gården, og her har det vært arrangementer og utstillinger siden stiftelsen ble etablert i 2004.

– Sammenlignet med det som var utstilt i fjor, har vi nok i år mer enn hundre nye gjenstander i tillegg til at det er laget nye presentasjoner. En egen avdeling for aviser og magasiner er kommet opp, og for mange er det nok minnerikt å se bruksgjenstander og kolonialvarer fra etterkrigstiden og frem til i dag.

– Søndag er det salg av kaffe og vafler, og besøkende har en flott mulighet til å legge ettermiddagskaffen til museet, smiler Hermod Skogheim, styreleder for stiftelsen.

Ildsjeler

Det var ildsjeler som påbegynte samlingen, og det er i dag ildsjeler som sørger for å drive den videre: Lars Westgaard var historisk interessert og opptatt av å ha et bevisst forhold til kulturarven. I 1969 begynte han en systematisk innsamling med mål om å lage et eget bygdetun på gården. Da han gikk bort i 1995 nær 97 år gammel, hadde han og kona Cessy lagt ned et stort arbeid med å samle inn tekstiler, klokker, prydgjenstander, arbeidsredskaper og møbler.

Hovedtyngden består av bruksgjenstander fra Westgaard og andre gårder i Sørreisa. Man trenger tid til å vandre gjennom samlingen, for her finnes husgeråd og møbler, snekkerverktøy og gårdsredskaper, bøker og frampek mot moderne elektronikk. Meldaller, melkebunker, sukkersakser og seperator. Klokker, tekstiler og prydgjenstander. Det er lett å få respekt for dem som håndterte redskaper og remedier. Var det noe man manglet, laget man det selv. På mange måter var det et hardt arbeid som samtidig drev kreativiteten fremover – som en besøkende ved museet sa for noen år siden. De eldste gjenstandene gir unik dokumentasjon av nybyggerlivet og det livsmotet som pionerene i et ugjestmildt landskap må ha hatt.

I samlingen finnes gjenstander som er datert til slutten av 1700-tallet. En spesiell plass i samlingen har ferdaskrinet som rydningsmannen Lars Simonsen fra Tynset hadde med seg da han kom nordover i 1822. I 1972 ble det reist en bauta på eiendommen til minne om de første bosetterne i Gumpedalen. Lars Westgaard ble selv tildelt Kongens fortjenstmedalje og mottok Sørreisa kommunes kulturpris i 1984 for sin mangeårige innsats.

Gjenstandssamlingen er de siste årene blitt utvidet med flere hundre tekstile gjenstander, flere av dem datert tilbake til midt på 1800-tallet. I 2014 stod utstillingen «Klær på vandring» ferdig og viser en del av den store tekstilsamlingen. Flere av gjenstandene har stor nasjonal interesse.

– Vi har med oss noen flinke damer som vasker og har ansvar for den unike tekstilsamlingen, påpeker Skogheim.

Historien

Men det som gjør den lokale samlingen særlig unik, er historien som følger gjenstandene – og som kulturbevisste forvaltere har sett verdien i å ta vare på. Dreiebenken i gårdens verktøyutstilling har spesiell bakgrunn:

– Vi fant et brev i Lars sine etterlatenskaper fra en tysk soldat. Angivelig skal han ha hatt denne dreiebenken med seg fra Finland – og ønsket at Lars skulle sende den til han.

– Som du ser, står dreiebenken her fremdeles, smiler Hermod Skogheim.