De synger så vakkert, de unge solistene som Sørreisa mannskor hadde med seg denne tirsdagskvelden, Ingrid Bergmann Larssen (15) og Mia Solset Malik (14). Og de er med på å gi denne lyse aprilkvelden akkurat den vårlige stemningen som så mye av repertoaret legger opp til.
Mia Solset Malik har vært solist med mannskoret i flere sammenhenger tidligere, men for Ingrid var det første gang.
– Det er alltid koselig å være sammen med koret. De er flinke til å synge, og de tar så godt imot oss. Med dem synger vi også litt andre sanger enn ellers. Dette er mer norske klassikere, forteller Mia.
Begge går på kulturskolen, begge har mye sang i det de holder på med, i band og på konserter.
– Dette hadde jeg gledet meg veldig til, og Kramvigbrygga er et så koselig sted å ha konsert, mente Ingrid i forkant av kulturkvelden.
Kulturformidling på flere plan
Mannskoret har sitt grep om publikum i både humor og alvor, med pastisjer på russiske folkesanger og «Malaika», fremført på swahili. Halvdan Sivertsens «Hus ved havet» føles sjelden mer passende enn her: En konsert på Kramvigbrygga er kulturformidling i dobbel forstand. Den gamle handelsgården er i seg selv en tradisjonsbærer, og selve forsamlingssalen er preget av utstillinger, bilder og gjenstander. De historiske linjene løper sammen til våre dager, på samme måte som repertoaret til mannskoret, der Per Sivle og Bjørnstjerne Bjørnson kombinereres med samtidens visekunst. Koret, stiftet i 1937, har med ni tiårs historie ikke bare en egen posisjon i lokalt kulturliv, men også et ansvar. Det er den rollen de er seg bevisst når de lar unge solister fremføre «Å, kunne æ skrive», «Maja», «Aldri mer Hiroshima» og «Sommerfuggel i vinterland».
Det er kultur på brygga – bokstavelig talt.
