Folkebladet har begjært innsyn i responstiden i samtlige politiutrykninger i Midt–Troms fra Troms- politidistrikt ble utvidet i 2017 og fram til i dag.

Må vente lenge på politiet

Bakgrunnen er den pågående debatten om politiberedskapen i Midt-Troms. Det oppleves at folk må vente lenge på politiet ute i distriktene. Og spesielt på netter i uka er det kritisk. Da betjener kun en politipatrulje hele Midt-Troms, fra grensen mellom Balsfjord og Tromsø i nord til grensen mellom Lavangen og Gratangen i sør, inkludert hele Senja og indre Troms. Ikke minst går dette utover ansatte i brannvesen og ambulansetjenesten som ofte kommer fram til åsteder lenge før politiet.

Viktige opplysninger

Folkebladet mener disse opplysningene er viktig slik at innbyggerne og offentligheten kan få et reelt bilde av hva de kan forvente av tid før politiet kommer fram, avhengig av hvor de bor eller befinner seg. Politiet lager egen statistikk, men dette baserer seg på gjennomsnittlig utrykningstid for hele politidistriktet.

Disse tallene forteller ingenting om hvor lenge en må vente på politiet om en befinner seg i Lavangen, Gryllefjord eller i Dividalen.

Under politiets taushetsplikt

I begrunnelsen for avslaget trekker politimesteren fram følgende:

«Responstidsmåling gjøres ut fra loggføringer i politiets registre, og responstid for det enkelte oppdrag måles ut fra et sett med koordinater i nordlig og østlig retning. Ut fra koordinatene vil det således være mulig å identifisere det enkelte åsted/gjerningssted helt ned til GAB-adresse. Slik informasjon faller inn under vår taushetsplikt jf. politiregisterloven paragraf 23 første ledd nr. 1 og skal unntas offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven paragraf 13 første ledd»

Folkebladet påklager saken

Men disse opplysningene kan politiet gi ut i bearbeidet form, ved at taushetsbelagte opplysninger trekkes ut. Men politiet prioriterer ikke å bruke tid på dette:

«Dersom politiet skal utlevere opplysninger om responstid for hvert enkelt oppdrag, må det nedlegges et betydelig arbeid i å utelate individualiserende kjennetegn på en slik måte at det ikke vil være mulig å spore oppdragene tilbake til enkeltpersoner. Dette innebærer en manuell gjennomgang av samtlige oppdrag. Pr. i dag kan vi ikke se at er forsvarlig bruk av politiets ressurser».

Folkebladet skal påklage saken. Om klagen ikke tas til følge må Politidirektoratet behandle saken.