DET FINNES ikke maken til «by mot land»-kamp noen andre steder i Nord-Norge. Ikke i Kirkenes, ikke i Alta, ikke i Tromsø, ikke i Harstad, ikke i Narvik, ikke på Sortland, ikke i Svolvær, ikke i Bodø, ikke i Mo i Rana.

HVA ER DET med Finnsnes? Hvorfor dette intense by-hatet, som mest kommer fram i fylla og på sosiale medier? Men som ligger der og ulmer hele tida, og som — helt seriøst — er ei utfordring som hindrer både for samfunnsutvikling og samarbeid. Og som eksploderer hver gang det dukker opp et tema det kan krangles om fra Svensgrunnen til svenskegrensa. Som nå; debatten om Senja kommune: «Gjerne Senja kommune, men uten Finnsnes! Gisundbrua burde sprenges». «Hva hadde «lillebyen» Finnsnes vært uten Senja. Ingenting!». «Hvorfor skal vi senjaværinger fø på Finnsnes?» «Alt havner jo på Finnsnes uansett». «Verdiene skapes alle andre steder enn på Finnsnes».

SLIK HAR budskapet vært på sosiale medier de siste dagene. Og vi har hørt det før.

NOEN VED institutt for samfunnsforskning burde tatt fenomenet på alvor og forsket på det. Hvorfor disse sterke motsetningene? Hvorfor et så vanvittig sterkt storebrorkompleks? Hva har vi egentlig gjort hverandre? Og hvordan kan byen og omlandet bli bedre venner og heie på hverandre?

UTSAGNENE ER utallige om at Finnsnes er null verdt uten Senja og omlandet forøvrig. Det er helt riktig, men også fullstendig feil. Finnsnes er hundre prosent avhengig av sitt omland, akkurat som omlandet er hundre prosent avhengig av Finnsnes for at regionen som helhet og velferdssamfunnet skal fungere. Fisket, fiskeindustrien og oppdrettsnæringa på Senja er gull verdt for Finnsnes. Men hva har ikke Finnfjord AS (på det meste 250 arbeidsplasser), Refa (på det meste 400 arbeidsplasser), Tirb (på det meste 200-300 arbeidsplasser), skoletilbudet og ei stor og sterk handels- og servicenæring betydd for omlandet, både som arbeidsplass, utdanning, for verdiskapning og for å få samfunnshjulene til å dreie rundt?

HVORFOR IKKE heie på hverandre, framsnakke hverandre, bygge gode lokalsamfunn, heie på Gryllefjord og Flakstadvåg og Husøya og Skrolsvik og Botnhamn og Gibostad. Og til og med byen Finnsnes? Det er slik vi kan bli gode, det er slik vi bygger lag. Vi konkurrerer faktisk ikke med hverandre. Hvis vi skal snakke konkurranse, merker vi den mye mer fra Tromsø, Harstad og Narvik.

OG INNERST inne vet vi vel egentlig at vi er gode venner, de aller fleste av oss. Det ser og høres bare ikke sånn ut, når diskusjonen løper løpsk over noen øl før mye og når det koker over på sosiale medier.

HVA MED kommunesammenslåing og Senja kommune? Det er viktige diskusjoner, men det er faktisk viktigere å stå sammen, bygge relasjoner og heie på hverandre. By og land, hand i hand.