NÅR SWEET Scarlet slapp sin aller første singel i fjor, som også er en del av dette albumet – ble det skrevet på Folkebladet at «Navnet Sweet Scarlet er bare å bemerke seg, for fortsetter de som dette, er det bare å juble.»

SLIPP JUBELEN

løs. De gjorde det igjen – så veldig, også.

PLATA OMFAVNER deg fra første sekund. Den er sterk, et følelseshav som drar deg dypere – samtidig som den kan sammenlignes med ei iskald, nyåpna cola: Rykende fersk, brusende godt – og en giver av mersmak.

NEI, DET er ingen tvil: Sweet Scarlet er kommet for å bli.

PLATA, som er døpt «Why I Suffer», byr på historie. Ei stor – fem små, litt opp til lytteren selv.

LÅT NUMMER én, «Rewind», er nemlig både starten og slutten på eventyret du blir ledet gjennom. Ingen vokal, bare melodi. Dette gir nesten assosiasjoner til å høre på ei lydbok – en følelse av helhet. Det blir nesten som en prolog.

SOM EI avslutning på innledninga og hoveddelen, kommer låt 4, «The Sun Will Rise Again», og stjerneskuddet «Sweet Scarlett». Scarlett, som nå 50 år gammel, finner lyst og håp – og innleder til en litt bedre slutt, følelsesmessig.

DER TAR VI dessverre feil. «Sweet Scarlett», et sårbar og nesten hjerteskjærende snipp, snapp, snute, som virkelig lar lytteren få et stikk i hjertet selv. En høyder for hele plata, som ligger godt an til å bli en favoritt. Med sine utallige musikalske skildringer og med et skikkelig særpreg er den bare nydelig. Det er ikke så mye mer å si.

SÅ SKAL MAN trekke en konklusjon, er den nesten så enkel at det blir vanskelig. Det er et kongealbum. Et utskudd som skiller seg ut i mengden. Terningen rulles og lander på intet annet enn 6. Det er ingen tvil om at vi har fått smake på det første stykket av Sweet Scarlet-kaka. Og jammen vil vi ha mer!