I hovedstaden har man i lengre tid sett at det vil komme et salgsforbud av gummigranulat – og de har tatt konsekvensen av det.
Her testes baner med ulike typer miljøvennlig fyll – kork, kokos, olivenstein, amerikansk furu og sand – med varierende hell. Sammen med NFF testes også norsk bjørk.
Oslo kommune, som er blant de største innkjøperne av kunstgress i Europa, har tatt på seg rollen som pionerer.
Kritikken har haglet, blant annet fra obosligaklubben Skeid. Men dialogen med NFF oppleves som «god».
Dette til tross for at Lise Klaveness og NFF jobber politisk for å oppheve Oslos tidlige granulat-nei. Hun mener det vil føre til «kokkelimonkeløsninger».
EUs varslede salgsforbud av gummigranulat har nemlig en overgangsperiode på åtte år.
Les også: Dette er problemet ingen snakker om
Byrådet har bestemt at «innen 2024 skal 45 prosent av Oslo kommunes kunstgressbaner være uten plastholdig løst fyllmateriale». Det er satt av over 100 millioner til satsingen bare i år. Bymiljøetaten drifter over 100 kunstgressbaner. Denne sesongen skal 17 baner få nytt miljøvennlig innfyll.
– Vi må bruke innkjøpsmakten på å sørge for at vi har fremtidens alternativer. Når vi bygger en bane, skal vi stå ved den banen – og løse de utfordringene som kommer, sier Omar Samy Gamal (SV), som er byråd for kultur, idrett og frivillighet.
– Dere har fått mye kritikk, blant annet fra Skeid?
– Jeg har stor forståelse for det. Deres fokus er her og nå. Vi politikere har et større ansvar, både å se fremtiden til norsk fotball og et ansvar for miljøet. Vi må ta mye større hensyn.
– Tilbakemeldingene, kanskje ikke fra dem som roper høyest, er at det er «godt nok». Og så er det selvsagt noen utfordringer.
I Oslo er det nå «forbud» mot gummigranulat på nye, kommunale baner, selv om Skeid har fått dispensasjon til å bytte tilbake til gummigranulat i juli etter flere års frustrasjon med kork. Heller ikke bioflex, med 98,2 prosent sand, er tillatt.
– Oslo tar ansvar for utviklingen av kunstgressbaner over hele Norge. Det er dyrere for oss, og vi tar hele risikoen. Derfor ønsker jeg at staten går inn og er med på spleiselaget. Vi kan ikke forvente at en enkelt klubb som eier sin egen bane tar en sånn risiko.
Flere har gått i samme retning som Oslo. Viken fylkeskommune har for eksempel vedtak om å prioritere baner med gummigranulat lavest i søknader om spillemidler.
– Det er viktig for oss at kommuner ikke gir absolutt forbud før tiden, for da vil du få mange kokkelimonkeløsninger som ikke gir samlet kraft, mener fotballpresident Lise Klaveness.
Hun vil at norsk fotball gis forutsigbarhet. Klaveness vil vente til markedet tilbyr gode nok alternativ.
– Du tester noe som ikke vil fungere, og som du må kaste igjen. Det blir ikke spesielt miljøvennlig. Vi må sikre gode rammer for å teste effektivt.
– Dere vil bremse Oslo kommune?
– Nei, vi vil absolutt ikke bremse. Tvert imot vil vi bidra til å eskalere utviklingen mot mer miljøvennlige løsninger. Men den beste måten det skjer på er at utfasing skjer på en måte som sikrer at frivilligheten og klubbene har kraft og overskudd til å gjennomføre omstillingen uten at aktiviteten stopper.