– Jeg hadde et slikt opphold i fjor også, før verdenscupen i Stavanger. Kanskje det var D-vitaminer og sol som gjorde at jeg kom tilbake frisk og i god form, sier Sverre Lunde Pedersen angående sin nå kraftig endrede sesongplan – inkludert en retur til feriestedet Gran Canaria, kalt «Granka».

I 2018-OL tok han bronsemedaljen på 5000 meter og i Inzell-VM året etter gullmedaljen på distansen. For ni måneder siden forsvarte han sitt OL-gull på lagtempo (3200 meter) i Beijing.

Sist helg var han imidlertid langt unna sitt tidligere jeg under verdenscupåpningen i Stavanger. «Det ville seg ikke» på 5000-meteren. Etter fire-fem runder – snaut halvveis – «var det på med alle bremsene».

– Det har gått gradvis tyngre siden Inzell (testløp) tidlig i oktober. Ikke bare i løp. Jeg har kjent det på trening også, men hadde håpet det skulle løsne, sier han.

Det gjorde det ikke. «Brutalt» er hans ord på 11. plass, vel å merke i B-gruppen, 17 sekunder bak gruppevinner og landsmann Sander Eitrem (20), 10 sekunder bak 18-åringen Sigurd Henriksen.

Kommende lørdag starter de to, sammen med OL-bronsevinner Hallgeir Engebråten (22), i A-gruppen på 5000 meter i verdenscupen i Heerenveen.

Sverre Lunde Pedersen vil ikke være til stede i det hele tatt. Han er hjemme i Bergen for å pakke for et to uker langt kombinert ferie- og treningsopphold – for hans del – på Gran Canaria, sammen med kona Ingunn Trædal-Lunde og sønnen Svein (2,5) – bestilt for lenge siden for deres del.

Det innebærer at han også dropper verdenscupene i Calgary 9.–11. og 16.–18. desember, samt sammenlagt-EM i Vikingskipet 6.–8. januar.

Sverre Lunde Pedersen prioriterer skøytetrening i Stavanger før jul og i italienske Collalbo i romjulen og nyttårshelgen, for i allround-NM i Stavanger 20.–22. januar å sikre seg plass på det norske verdenscuplaget til Polen i februar.

– Han er langt unna der han skal være. Nå drar han til Spania. Det er en familietur, og han tar med seg sykkelen, sier skøyteforbundets sportssjef Petter Andersen.

Sverre Lunde Pedersen har ikke fått svar på blodprøvene han mandag avla etter nedturen i Stavanger. En sykkeltest tirsdag bekreftet imidlertid det han har merket på isen. Han «sliter» fysisk ved tung belastning.

– Det er ekstra avslørende i konkurranser. Du trenger å være fresh for å gå bra på skøyter, sier han.

På spørsmål om han nå satser alt på ett kort – nemlig distanse-VM i Heerenveen 2.–5. mars – svarer han kontant ja, «VM er det eneste store for meg». Men han legger til «men»: Det vil bli tøft å ta en VM-plass på 5000 meter, og «mange» kan ta en plass på Norges lagtempolag.

– Det er jeg fullt klar over. Jeg må ha med hodet og det er viktig å bevare gnisten. Også med tanke på neste år (2023/24), som jeg har sagt er da jeg skal gi meg, sier han.

Han mener «familieturen» til Gran Canaria kan være god medisin for «gnisten».

– Sier du at det som skjedde deg nå kan være mentalt, at det har å gjøre med motivasjon?

– Nå er det rett og slett kroppen som har holdt meg igjen, svarer han.

Han var med i sitt første OL i Vancouver for snart 13 år siden, dette er hans 14. sesong som verdenscupløper. For halvannet år siden var han utsatt for en sykkelulykke som nær hadde kostet ham livet.

Kroppen hans har over tid fått kjørt seg. En slitasje, som han uttrykker det. Foran denne sesongen har han hatt «litt for mange» perioder med sykdom, den korteste da han for noen måneders siden fikk corona.

– Det har vært ekstra kritisk for meg med en gutt (Sverre) som har hatt sitt første år i barnehage. Jeg er blitt eldre, er i annen livssituasjon. Jeg kan ikke trene like rått som da jeg var 25 år gammel, sier han.

Han vedgår at han i den sammenheng kan ha strukket strikken for langt.

– Det har vært innstillingen min i år, at jeg skulle nærme meg gamle doser. Det er en balansegang, på en knivsegg. Det kan bikke over. Det har det gjort, sier han.

– Men jeg kan få betalt for det senere i sesongen, tilføyer han – og mener i positiv forstand.