– Det som gjør meg mest lik Rousey er at jeg er like ond i buret. På slutten av judokarrieren ga jeg mer blaffen, brydde meg mindre om motstanderne og kjørte på. Da ble jeg mye, mye bedre, sier Bolander til VG og flirer.

Cecilie Maria Bolander har fortsatt ikke gått en eneste MMA-kamp, men debuterer for amatørlandslaget i world cup i Praha denne uken. Hun har riktignok syv NM-gull i judo, men nå sammenligner hun seg altså med superstjernen Rousey.

– Fallhøyden blir ikke i overkant stor her?

– Rousey var en mye bedre judoutøver enn meg, men jeg er ikke redd for å legge press på meg selv. Det skal mye til for at jeg føler press, og jeg hadde ikke satset på MMA hvis ikke jeg hadde trodd jeg kunne bli blant de aller beste, sier Bolander.

GLIMT I ØYET: Cecilie Bolander vil bli best i en ganske så nådeløs kampsport. Men hun lover mye humor på veien til toppen. Foto: Per Opsahl, VG

– Du legger ikke opp hvis du ryker ut av stevnet i Praha etter første kamp?

– Nei! Jeg hadde ikke dratt dit hvis jeg ikke har tro på at jeg kan vinne, men alt kan skje. Jeg har virkelig lagt ned mye i dette, men det må ta den tiden det tar. Det hjelper ikke å være i toppen hvis kroppen og hodet ikke henger med, sier 25-åringen som etter planen går sin første kamp fredag.

Artikkel fra 2015: Skjønnheten som utrydder motstanderne på ett minutt

Rousey vant judo-bronse i Beijing-OL i 2008 før hun, nærmest på egen hånd, sørget for at kvinne-MMA fikk innpass i gigantorganisasjonen UFC. Amerikaneren knuste all motstand med sin velkjente «armbar», og sørget for at MMA-interessen eksploderte i store deler av verden.

Det fikk en brå og brutal nedtur da Holly Holm knocket henne ut foran 56.000 tilskuere i Melbourne i november 2015. Rousey forsøkte seg på comeback året etter, men ble knust av nåværende mester Amanda Nunes og la opp. Nå er hun wrestling-stjerne, men vil for alltid huskes fordi hun satte MMA på verdenskartet.

Det er egentlig bare Conor McGregor som har sørget for lignende MMA-tilstander på verdensbasis.

– Ekstrem likestilling

– Det var Ronda som gjorde at jeg ble oppmerksom på MMA. Selv om jeg aldri har hatt noen spesielle forbilder er det helt utrolig hva hun gjorde for sporten, sier Bolander.

– Det var en storhetstid for MMA, og det tok helt av. Jeg tror det var første gang det var ekstrem likestilling mellom gutter og jenter i idretten. Folk elsket henne, mimrer Bolander.

Hun er ikke spesielt redd for å by på seg selv, og gjennom YouTube-serien «From zero to hero» kommer det ganske så uhøytidelige oppdateringer fra hverdagslivet. Fighteren som bor hjemme på loftet hos mamma og pappa i Bærum, og trener på Frontline Muay Thai som har lokaler i Vallhall Arena.

– Jeg tar ikke meg selv så veldig høytidelig. Jeg gir egentlig ganske f ..., sier Bolander og ler.

Trener Chris Nilsen har forventninger til hva Bolander skal levere i buret.

– Jeg er spent på hvordan hun takler overgangen. Med bakgrunnen fra judo har hun et veldig habilt bakkegame, og det forventer jeg at hun utnytter, sier Nilsen til VG.

– Hun er veldig spennende! Både grunnet stilen hennes, som andre utøvere har dominert med i store profforganisasjoner, men også grunnet hennes enorme arbeidsmoral hennes og viljen til å lære, fortsetter Nilsen, som også er i appratatet rundt landslaget.

FERSK: Cecilie Bolander skal snart debutere i MMA-buret. Her sammen med trener Chris Nielsen på Frontline Muay Thai I Oslo. Foto: Per Opsahl, VG

MMA på kartet i Norge

Proffboksing var forbudt i Norge fra 1981. Cecilia Brækhus frontet kampen for å endre loven, og fikk gå sin første kamp i hjemlandet i 2016.

Både profesjonell- og amatør-MMA er forbudt i Norge. Bolander er ikke redd for å sammenligne seg med den norske boksedronningen.

– Jeg har som mål å få MMA på kartet i Norge, og Cecilia har vist at dette landet er svake for «farlige» jenter. Det er på tide at flere nordmenn blir skikkelig kjent med MMA, gliser hun selvsikkert.

PS! I amatør-MMA er det ikke lov å bruke albueslag, og det konkurreres i tre runder à tre minutter.