«Kjedelig» var det korte svaret til amerikanske Noah Lyles etter at han onsdag fikk en bronsemedalje på 200-meteren i OL. Som regjerende verdensmester hadde Lyles store forventninger knyttet til seg.
Til tross for det konkrete og korte svaret på hvordan en bronse føltes, åpnet han seg litt mer etter hvert og fortalte om hvordan han sliter med sin mentale helse.
– Mentalt... det å gå av og på antidepressive medisiner var veldig hardt. Like før jeg dro til Tokyo, brast jeg i gråt da kjæresten min og jeg hadde en prat om hvor vanskelig det har vært å komme seg gjennom dette året, sa Lyles onsdag.
Han slet med å snakke og stoppet flere ganger for å trekke pusten.
Sommeren 2020 gikk Lyles på antidepressive medisiner. Det stoppet ham med et par måneder før årets sommerleker, fordi han trodde medisinene ville påvirke prestasjonen hans.
Lyles sier samtidig at kjæresten og han også pratet om Lyles’ yngre bror, Josephus Lyles. Da de så åpningsseremonien av London-OL sammen i 2012, la brødrene en plan om å løpe sammen i Rio-OL 2016.
Lillebror Josephus skadet seg i uttaket før Rio-OL, mens storebror Noah ble tatt ut og endte på en fjerdeplass på 200 meter. Noah Lyles fulgte så opp i 2019 med å vinne VM-gull på samme distanse.
– Det har vært veldig hardt for ham. Å se ham trene så hardt som han har gjort, sa Noah Lyles om broren før han brast ut i gråt og beklaget:
– Jeg takker Gud hver dag for at jeg har muligheten til å være her for samtidig som jeg tok en bronsemedalje, føler jeg ikke at dette er min drøm. Dette er vår drøm. Jeg har bare vært med på denne reisen og av og til tenker jeg selv at det burde ha vært broren min.
24-åringen beklaget nok en gang til reporteren og en representant brøt så inn for å avbryte seansen. Det var ikke aktuelt for Lyles, som insisterte på å gjennomføre.
Han forteller videre at flere har spurt ham om hvorfor han delte historien sin om mental helse på Twitter i 2020. Han sier at det er på bakgrunn av at han hadde tatt medisiner og at det fikk han til å føle seg bedre.
– Jeg visste også at mange som meg har vært redde for å snakke om det, til og med så redde at de har valgt bort medisineringen. Jeg ville sørge for at folk fikk vite at det er greit å ikke føle seg bra. Man kan oppsøke fagfolk eller til og med ta medisiner. Dette er et alvorlig problem. Man vil ikke våkne opp en dag og tenke at man ikke vil være her lenger.
Han forteller at han selv var i en følelsesmessig berg-og-dalbane det siste året. Han tok til musikk, kunst og mote for å få tankene sine på riktig kjøl da han slet som verst og vurderte kaste inn håndkle som løper.
– Jeg måtte bestemme meg, og kunne ikke la dette kontrollere meg. Jeg blir ikke definert fordi jeg er en olympisk bronsevinner, verdensmester eller high school-gutten som ble proff. Det er ikke hvem jeg er. Jeg er Noah Lyles. Jeg er ikke Usain Bolts etterfølger. Jeg er heller ikke Andre de Grasses etterfølger. Jeg er ingens etterfølger. Jeg er meg og det vil jeg for alltid være.
Lyles la også ut en video av seg selv hvor han takket for responsen noen timer etter løpet og det åpne intervjuet: