– Jeg har fryktelig dårlig tid. Julen kommer til å bli tilbrakt på Sjusjøen for å være klar til VM, sier Norges gull-kvinne fra Tokyo-Paralympics.

Skarstein innrømmer at hun var fullstendig utladet etter at ro-gullet var innkassert – ett år senere enn planlagt.

– Det var en lukket tilværelse over lang tid. Det å komme ut av det var et større sjokk enn jeg hadde sett for meg. Den første måneden følte jeg meg veldig sliten.

– Til tider har jeg tenkt at «hvorfor ikke ta ferie som de andre roerne?». Men det er artig å gå på ski, ler Birgit Skarstein på karakteristisk vis.

– Så det er roer du er?

– Det er roer jeg er! Helt klart. Det har vært en lang optimalisering for å være på topp i Tokyo. Du får ikke snudd kroppen på dagen, svarer hun.

Derfor er Skarstein usikker på helgens ski-start på Beitostølen.

– Jeg har ro-kropp. Jeg er optimalisert for å ro fort. Jeg har ikke helt de samme egenskapene som trengs for å gå på ski. Det går ikke an å satse for fullt på begge deler. Men jeg drar selvfølgelig noen fordeler av å trene variert. Men det går ikke an å prioritere begge idrettene like høyt. Da blir du halvgod i begge.

Birgit Skarstein briljerte i «Skal vi danse» høsten for ett år siden. I august tok hun altså gull i Tokyo. Og nå handler det om pigging på ski.

– Hvor mye betydde gullet i Tokyo?

– Fryktelig mye! Det er et håndfast bevis på at all jobben som er lagt ned, alle årene med systematisk jobbing for å ro fortest i verden når det gjelder mest. Selv om du er verdens beste, er det ikke sikkert du får uttelling den dagen. Men alt klaffet for meg.

Para-toppene på ski har VM på Lillehammer 12. til 23. januar og Paralympics i Kina 4. til 12. mars.

– Etter som jeg ikke er på landslaget, er det litt viktig at jeg ikke går meg bort her på Beitostølen. Men jeg innrømmer at jeg er usikker på hvor jeg står, sier Skarstein.

Etter som hun ikke er på landslaget, blir hun heller ikke med når de andre drar på høydeopphold i desember.

– For meg er det viktigere å være hjemme i Norge og trene mot VM. Hvis det blir aktuelt, tar jeg heller en tur i høyden før Paralympics, som går høyt.