VG skrev nylig at langrennskomiteen (øverste organet i norsk langrenn) har spilt inn et forslag til skistyret om å justere opp honoraret til lederen av langrennskomiteen, Torbjørn Skogstad.
Fra dagens 557.385 kroner til snaue 900.000 kroner.
På grasrotnivå, hos langrennslederne i skikretsene, er enkelte splittet i synet.
Roger Finjord, leder av langrennskomiteen i Finnmark skikrets, mener det nye beløpet er fullt fortjent.
Gabriel Johannessen, leder av tilsvarende komité i Buskerud, har en annen mening:
– Jeg trodde faktisk honoraret i dag var betydelig lavere enn det han faktisk hadde. Så jeg mener det nye honoraret er for høyt, sier Johannessen til VG.
Buskerud-lederen begrunner sitt syn slik:
– Vi har vært gjennom en alvorlig periode for norsk skiidrett hvor omdømmet har virkelig har vært satt på prøve. I en tid med en alvorlig lønnskonflikt med landets lærere og press i norsk økonomi generelt sender et slikt forslag helt feil signaler. Det er umusikalsk.
– Vi kan ikke ha en situasjon der vi nå øker honorar til tillitsvalgte. Vi er i en situasjon hvor vårt arbeid med frivilligheten virkelig er satt på prøve. Dersom et honorar for et styreverv i en så stor frivillig organisasjon ikke er tilstrekkelig, bør en har vurdert dette før en takker ja til vervet.
Roger Finjord har tilsvarende rolle som Johannessen i Finnmark.
– Et soleklart «ja», sier han til VG på spørsmål om en eventuell økning i honorar blir riktig.
Han mener 61-åringen er en person som jobber fulltid allerede og som i jobben evner å se i alle retninger, både mot topp og bredde, for å finne ut hvordan langrenn skal utvikle seg og idretten skal se ut om både fem og ti år.
– Han er ekstremt dyktig. Vi trenger hans kompetanse. Og nå blir norsk langrenn utfordret. Vi er i farvann hvor vi ikke vet hvor vi skal hen. Da er det utrolig viktig at vi har en skipper som skal ta oss dit vi vil, sier han.
Han mener Skogstad, gjennom all hans erfaring, ville vært svært attraktivt både i idretten ellers og i næringslivet.
– Han er på sitt beste nå. Han har brukt masse tid både som frivillig og lavt lønnet nivå, og mye tid med tanke på hva slags stillingsstørrelse og honorar han har hatt. Vi må passe oss så vi ikke mister folk når de er på sitt beste.
Skipresident Tove Moe Dyrhaug opplyser at honorarsaken skal opp til behandling i skistyret 14. oktober. Skogstad er forelagt utspillene fra alle lederne på kretsnivå i denne saken og sier han ikke har behov for å kommentere saken ytterligere.
Yngve Thorsen er nestleder i langrennskomiteen som har fremmet forslaget overfor skistyret.
Han innleder med å si at han har stor forståelse for at det kommer ulike reaksjoner og oppfatninger på både klubb- og kretsnivå i Langrenns-Norge.
– Likevel så har vi i langrennskomiteen en klar formening om tidsbruken på utøvelsen av vervet som komitéleder er vesentlig større enn det godtgjørelsen har vært. Det er et arbeidskrevende og ansvarsfullt verv som ikke lar seg kombinere med sivil jobb. Derfor mener vi det er riktig at skistyret ser på størrelsen for frikjøp av komitéleder slik at det står i samsvar med den type arbeidsmengde, oppgaver, forventning og belastning til den rollen, sier han.
For Johannessen handler saken om hva man ellers betaler av styrehonorarer i foreninger, lag og organisasjoner.
Han viser også til at forbundet har en meget stram økonomi og utfordringer med å få endene til å møtes, herunder utfordringer med å finne plass til tiltak som omhandler skiidrettens tiltak for bredde og rekruttering i skiidretten.
– Skulle jeg satt et tall, så er et honorar opp til 700.000 kroner en absolutt øvre grense.
Da VG påpeker at fotballpresidenten har millionlønn og vel så det, mener Johannessen at sammenligningen er meningsløs og at langrenn er mye mindre. Han vil heller sammenlignet med styrelederen i Norges Friidrettsforbund.
På spørsmål om hva han mener er en løsning, når langrennskomiteen og Skogstad selv mener det er å regne som en fulltidsstilling, svarer Johannessen at dette heller bør diskuteres med landets skikretser før beslutning om endring i lønns- og arbeidsvilkår blir fastsatt.
Han mener også en over to år lang pandemi har betydd mer Teams-møter og langt mindre reisevirksomhet. Og at det kan fortsette slik også i fremtiden.
– Vi kan ikke styrke rene lederstillinger, men heller legge ressurser i administrasjonen, både sentralt og på kretsnivå. Skal det være sånn i andre komiteer også?
– Det er ikke lenge siden vi hadde en slik diskusjon rundt den tidligere skipresidenten om at man skal få millionlønn for et verv. Det er noen betimelige spørsmål å stille i ski-idretten og sender signaler som er svært uheldige, sier Johannessen.
I tillegg til Finjord og Johannessen har Karianne Løken i Oslo skikrets uttalt seg.
Hun understreker at hun først tiltrådte vervet i juni i år og har begrenset erfaring og innsikt i hvordan forbundet avlønner politiske verv.
Hun vil derfor ikke uttale seg bastant i saken, men viser blant annet til at hennes egen krets før skitinget tidligere i år fremmet forslag om å regulere ned skipresidentens lønn og ytelser.
Da VG var i salen ble forslaget riktignok trukket.
– Innspillet fra Oslo gir uttrykk for et prinsipielt synspunkt om at vi synes avlønningen til våre tillitsvalgte bør gjenspeile det som står i verdiene og strategigrunnlaget til skiidretten: At organisasjonen skal preges av frivillighet og at skiidretten skal bli mer tilgjengelig. Alt som driver kostnadsnivået oppover vil innebære en økt barriere for bred deltakelse.
Hun legger til:
– Lønn må selvsagt sees i sammenheng med rolle og posisjon. Vi håper skistyret ser prinsipielt på spørsmålet om i hvilken grad tillitsvalgte skal ha en primært politisk versus utøvende administrativ rolle, og vi legger til grunn at retningslinjene for kompensasjonsordningen følges, sier Løken.
Dag Helland-Hansen, Rune Tøllefsen og Håkon Solvik, i henholdsvis Akershus, Troms og Sør-Trøndelag, omtaler Skogstad-vervet som både tungt og krevende. De er klare på at det skal honoreres.
Størrelsen har de imidlertid ingen mening om.
– Men man må betale det som kreves for å få tak i flinke folk. I dag er det en hundre prosent stilling. Men temaet kan sikkert føre til at vi får diskusjoner om lederoppgavene til langrennskomitelederen skulle vært delegert på flere tillitsvalgte eller administrative funksjoner, sier Solvik.
– Det handler om hvordan du organiserer det. Her i Troms så er det slik at administrasjonen løser alt av det praktiske, mens langrennskomiteen er politikere. Jeg vet ikke hvordan de har organisert arbeidet, hvor mye han gjør og ikke, sier Tøllefsen.