– Jeg husker da jeg gikk på videregående, så var vi med og donerte penger til Bodø/Glimt som vi skulle få igjen hvis de reddet seg fra konkurs, sier Glimt-kaptein Ulrik Saltnes til VG.
Pengestrømmen som har kommet i kjølvannet av suksessen står i sterk kontrast til hvordan virkeligheten var for bare noen få år siden.
Søndag klokken 16 spiller Bodø/Glimt om sitt første cupgull siden 1993 når de møter Molde på Ullevaal stadion. Men at de er i cupfinalen føles plutselig som en selvfølgelighet til tross for at det er 19 år siden sist.
De mislyktes i 1996 og i 2003, men årets cupfinale er bare nok et steg på Bodø/Glimts eventyrlige reise de siste sesongene.
Den sportslige fremgangen har vært betydelig omtalt i flere år, men også på klubbsiden har Bodø/Glimt tatt betydelige grep siden klubben nesten gikk konkurs i 2010 og trengte økonomisk bistand fra kommunen, byen og samarbeidspartnere for å holde hodet over vannet.
– Vi måtte reorientere oss rundt 2010. Det var egentlig en dugnadsøvelse for hele klubben, sier daglig leder Frode Thomassen til VG.
Syv år etter nesten-konkursen startet den brå klatringen mot toppen.
VG har fulgt Bodø/Glimt tett i årene etter at de stormet fra OBOS-ligaen i 2017 og nesten rykket ned igjen i 2018 – til sølv i 2019, videre til rekordsesong i 2020, nytt gull i 2021 og et vanvitttig Europa-eventyr med endestasjon i Roma i april.
Frode Thomassen forteller at det var et stort skifte i Bodø/Glimt i 2017. Inn kom Kjetil Knutsen som trener, og den sportslige fremgangen skapte grobunn for å vokse også utenfor banen.
– Kjetil utfylte de som var i klubben fra før, og i krysningen mellom hans styrker og Bodø/Glimts tradisjonelle måter å gjøre ting på, har vi klart å løfte oss mange hakk på banen, sier Aasmund Bjørkan, en sentral mann da Knutsen ble hentet til klubben.
Les også: Fire år med stein på stein – slik ble Bodø/Glimt et ekte «superlag»
I tillegg tilknyttet klubben seg jagerflypiloten og mentaltreneren Bjørn Mannsverk. Det har bidratt til å endre og bygge kulturen i klubben, mener Thomassen.
I 2017 var det rundt 30 ansatte i Bodø/Glimt. Fem år senere har de økt antallet til 70 ansatte.
Det er trangt i lokalene og de har tydelige voksesmerter. De var usikre på om det hadde en verdi å åpne butikk. I fjor omsatte butikken for 4,5 millioner og sliter med å mette etterspørselen etter Glimt-produkter.
Samtidig har egenkapitalen i klubben økt voldsomt. I 2017 hadde Glimt et budsjett på 42 millioner, men egenkapitalen var på elleve millioner. Nå er egenkapitalen deres på 80 millioner kroner, hvilket gir likviditet og mulighet til å fortsette å bygge klubben.
– Vi tror at måten vi jobber på kan inspirere andre, samtidig som vi kan lære, sier Thomassen til VG.
«Vårres måte»
Gjennom samtaler med klubbens daglige leder og andre nøkkelpersoner i og rundt Bodø/Glimt har VG forsøkt å komme til bunns i hvordan det har vært mulig for den lille byen i nord å ta så enorme sportslige steg, men også utvikle klubben til å gå fra konkursens rand til å bli en stormakt i norsk fotballsammenheng.
Thomassen forteller at mens perioden etter konkurstrusselen i 2010 og frem til 2017 hadde Glimt et sterkt kostnadsfokus og fokus på økonomisk bærekraft.
Glimt så begrensninger, men etter hvert begynte de å tenke utenfor boksen. Den store endringen i 2017 handlet mye om nøkkelpersoner, men også andre ting.
Klubben jobbet med infrastrukturen på stadion, og ville bruke egenkapitalen på rundt elleve millioner kroner til å bygge en arbeidsplass med eliteseriestandard.
– Man skal kjenne på at det er et sted man ønsker å være, sier Thomassen, idet sport manager Håvard Sakariassen stikker hodet innom kontoret og rapper en snus.
Klubben har også opprettet et strategidokumentet «vårres måte».
– Vi har turt å ta annerledes valg. Vi har ikke bare sett på hva andre gjør, men hva vil være best for fotballklubben Bodø/Glimt, sier Thomassen.
– Vi bruker også uttrykket «will it make the boat go faster?», hentet fra det engelske roforbundet.
Tøffe valg
At Bodø/Glimt følger den planen kom tydelig frem om vi skrur tiden noen år frem. Da pandemien brøt ut var nordlendingene de eneste som valgte å ikke permittere noen.
– Når kriser oppstår kan man velge å møte de på ulike måter: Vi valgte å gi gass. Partnerne og samfunnet rundt oss valgte å stå i oss. Jeg tror at noe av grunnen til at vi slo alle rekorder det året var at vi angrep det året litt annerledes enn andre, sier Thomassen.
Det ble også oppstyr da Bodø/Glimt – som eneste klubb – valgte å reise til Spania istedenfor å holde seg hjemme i Norge før den andre pandemisesongen.
– Vi fikk en del kritikk for det, men den dialogen vi hadde om å optimalisere treningsforholdene våre når lokale helsemyndigheter mente at det vi ikke påførte andre noen smitterisiko og smittetrykket var høyere her enn dit vi skulle, sier Thomassen.
Sto i stormen
Pandemien var imidlertid ikke første gang Bodø/Glimt valgte å lytte til interne røster da trykket på utsiden var stort.
Før siste serierunde i 2018 sto nordlendingene i fare for å rykke ned – og hadde en tøff bortekamp mot seriemester Rosenborg i siste og avgjørende kamp.
Flere mente at den nå genierklærte Kjetil Knutsen, på det tidspunktet et relativt ubeskrevet blad som hadde fått sparken i Åsane, måtte ta sin hatt og gå.
– At vi som klubb klarte å stå i det var veldig, veldig viktig, sier Thomassen.
I tillegg til svake resultater hadde Knutsen sendt klubbhelten Trond Olsen på dør fordi han mente det var det beste for klubben.
Ny spillestil stilte nye krav til hvilke spillere som passet inn. Sesongen etter sto «erstatteren» Amor Layouni frem og var en av Eliteseriens aller beste spillere.
To store endringer
Etter 14 uavgjorte kamper og nesten nedrykk tok Bodø/Glimt nye grep for å få ytterligere sportslig fremgang i tillegg til å bygge klubbkultur.
Foran 2019-sesongen ble trenerteamet utvidet med Morten Kalvenes, i tillegg til et ønske om en mer offensiv og modig tilnærming på banen.
De ønsket å forvandle uavgjorte kamper til seire gjennom et høyere og mer intensivt press, samt mer dominant og skapende fotball.
Før sesongen endret også Bodø/Glimt måten de snakket på. Med mentaltrener Bjørn Mannsverk i spissen skulle det ikke lenger være snakk om resultater, men fokus på prestasjon og utvikling.
– Vi setter ikke opp mål, vi setter opp ambisjoner. Folk synes kanskje at det er kjedelig, men vi leter hele tiden etter ord og måter å snakke på som gjør at vi knekker ting i riktig retning, sier han – og legger til:
– Vi står på et bra sted nå, men jeg sto selv på årsmøtet i 2018 og sa «vi kan aldri bli seriemester, men vi kan kanskje ta et cupgull».
Rekordsesongen i 2020 var et like stort eventyr som det påfølgende gullet og Europa-eventyret som fulgte, men lagkaptein Ulrik Saltnes har uttalt at sølvet i 2019 nesten var det som var størst og mest uvirkelig.
– Folk glemmer litt at vi tok sølv. Det var helt uvirkelig. Vi var tippet nord og ned etterpå og folk mente det var et blaff, og det var med på å motivere folkene som er her, sier Thomassen.
Sportslig fremgang
Med Philip Zinckernagel, Kasper Junker og Jens Petter Hauge på topp, satte Bodø/Glimt scoringsrekord, vant samtlige hjemmekamper og tok også poengrekord med 81 av 90 mulige poeng i Eliteserien.
Angrepstrioen forsvant og det virket som en umullig jobb å erstatte dem, men med Ola Solbakken, Erik Botheim og Amahl Pellegrino på topp, avsluttet Glimt sesongen med nok et gull og tok seg helt til kvartfinalen i Conference League, hvor det sa stopp på Stadio Olimpico.
– De to største inntektstrømmene er spillersalg og sportslig fremgang. Ved å komme seg ut i Europa kan man bygge klubben videre, sier Thomassen, som forteller at det har satt Glimt i en helt ny posisjon.
– Vi snakker ikke lenger om å være en selgende klubb. Det handler om å lage et best mulig A-lagsprodukt, så kommer spillersalg som et resultat av det. Alle må sitte igjen og kjenne på at det er et vinn-vinn-situasjon.
Jens Petter Hauge ble for eksempel solgt til Milan for 50 millioner kroner, Patrick Berg gikk til Lens for 40 millioner kroner og Erik Botheim ble solgt til russiske Krasnodar for minst 60 millioner kroner.
Han forteller at omgivelsene og andre er svært opptatt av hvor mye klubben har solgt for, men hevder selv at «han ikke har aning om hvor mye de har solgt for, fordi det ikke er viktig».
– Det samme gjelder for spillerne. Hvis man går til et sted bare for å tjene penger, så har man mistet fokuset sitt, sier Thomassen.
Han tror at nettopp disse verdiene er sentrale grunner til at Ulrik Saltnes valgte å signere en femårskontrakt, mens Kjetil Knutsen noen måneder tidligere takket nei til lukrative tilbud fra inn- og utland, og forlenget med klubben.
– Jeg tror han føler på at vi ikke er ferdige med det vi er i ferd med å skape her, sier Thomassen.
Drømmen om en storstue
VG møter Frode Thomassen dagen etter at Bodø/Glimt serieåpnet med 2–2 hjemme mot Rosenborg.
Da forsvant strømtilførselen og deler av kampen måtte derfor filmes fra Discovery-reporter Jonas Bergh-Johnsens mobiltelefon.
– Vi er i en gammel, slitt infrastruktur, ler Thomassen.
For selv om klubben har «pimpet opp» Aspmyra med «helter og legender»-konseptet, hvor store Glimt-profiler pryder veggene rundt stadion, og i tillegg forsøkt å skape noe mer enn «bare en grå masse» med fyrverkerishow og et skikkelig høyttaleranlegg, mener de at Aspmyra har gått ut på dato.
Nå ønsker Bodø/Glimt å bygge en ny «storstue» på Thallejordene. Klubben har fått positive signaler fra både byen og kommunen, men ikke alle er like begeistret.
Lokale bønder og klimaentusiaster er kritiske til at stadion skal bygges på et sted hvor de hevder at det er matjord, og at det ikke stemmer overens med Bodø/Glimts grønne strategi og bærekraftsmål.
VG inviteres til møtet hvor Bodø/Glimt har åpne dører for å møte lokalbefolkningen å diskutere mulige løsninger for stadion.
Flere er engasjerte og Frode Thomassen tar åpent imot innspillene fra publikum.
Klubben ønsker å bygge et sted som ikke bare skal være et fotballstadion, men en rekke andre tilbud til lokalbefolkningen.
– Vi snakker om en «storstue» fordi vi ønsker at det skal være en møteplass og et konsept som metter et behov som ikke mettes i Bodø i dag, sier han.
På Aspmyra selger de raskt ut langsidene under tak, mens det ikke er like fristende å sitte i iskald vind og nedbør.
En del av planene til den nye storstuen er at alle skal sitte under tak, og i tillegg ønsker de å grave stadion under bakkenivå, slik vikingene gjorde i arktiske områder.
– Den sterkeste merkevaren vi har
Å ha byen og samfunnet i Bodø med på laget er svært viktig for Bodø/Glimt. De har kuttet ut tradisjonelle sponsorsamarbeid med kun logosamarbeid, og isteden begynt med mer strategiske sponsorsamarbeid som innebærer mer bærekraftige løsninger.
– I nordnorsk sammenheng så er Bodø/Glimt den sterkeste merkevaren vi har, sier Thomassen.
Bodø er en by i vekst og var den byen med høyest boligprisvekst i 2021, etter kun å ha blitt slått av Oslo året før.
Det skal også bygges en ny flyplass i byen – og i 2024 skal Bodø være europeisk kulturhovedstad. Thomassen håper at storstuen kan være en viktig del av en by i vekst.
Bodø/Glimts sportslige suksess har vært en fest for hele byen, både med opplevelsene på hjemmebane, men også med turer til Glasgow, Alkmaar og Roma.
Denne helgen fylles Oslo av feststemte nordlendinger. De håper å klare det de klarte i 1993, men mislyktes med i 1996 og 2003.
En seier mot Molde og et nytt cupgull vil være nok et høydepunkt på Bodø/Glimts eventyrlige reise.