Banesyklingen ga gull både individuelt og i lag, og Van Gass fortsetter lekene med både tempo og fellesstart på landevei denne uken.

– Dette er det beste jeg har gjort, fastslo han etter det individuelle gullet.

Og med det mente han først og fremst at han har prøvd masse rart siden dramaet i Afghanistan - gå til Nordpolen, klatre noen av verdens høyeste fjell, løpe maraton, kjøre utfor på ski.

Men gullmedaljene i Paralympics slår alt.

Det er nøyaktig tolv år siden, i august 2009, at Van Gass kjempet for livet i Afghanistan. Det var hans andre tur til landet. Han var en del av et fallskjermregiment.

PÅ SVALBARD: Van Gass (t.h.) fotografert sammen med prins Harry og Inge Solheim (t.v.) før en ekspedisjon fra Svalbard i 2011. Foto: David Cheskin / PA Wire

Van Gass ble truffet av en propelldrevet granat, mistet venstre arm, indre organer ble punktert, og den ene lungen kollapset. Det var brudd i kne og ankel. Og selvfølgelig masse sårskader.

Det måtte elleve operasjoner og en lang rekonvalesens før han var i gang for fullt.

– Jeg har gjort mye rart, og alt er vanskelig. I dag var det veldig tøft. Det er absolutt der oppe, sier 35-åringen etter seieren i forfølgelsesrittet over 3000 meter.

– Jeg var tilskuer under syklingen i London-Paralympics i 2012, og jeg hadde virkelig lyst til å bli en del av dette. Jeg klarte ikke å komme på laget i 2016, og det var en skuffelse. Så det har vært noen nedturer.

– Det har tatt tid for meg å overbevise meg selv om at ville bli bra. Det var tider da jeg lurte på hvorfor jeg var i live og ønsket at jeg egentlig var død, sa han i et intervju med BBC i 2020.

Han har for øvrig også en norsk forbindelse. Van Gass var en del av ekspedisjonen «Walking With The Wounded» sammen med prins Harry, under ledelse av nordmannen Inge Solheim.