Banesyklingen ga gull både individuelt og i lag, og Van Gass fortsetter lekene med både tempo og fellesstart på landevei denne uken.
– Dette er det beste jeg har gjort, fastslo han etter det individuelle gullet.
Og med det mente han først og fremst at han har prøvd masse rart siden dramaet i Afghanistan - gå til Nordpolen, klatre noen av verdens høyeste fjell, løpe maraton, kjøre utfor på ski.
Men gullmedaljene i Paralympics slår alt.
Det er nøyaktig tolv år siden, i august 2009, at Van Gass kjempet for livet i Afghanistan. Det var hans andre tur til landet. Han var en del av et fallskjermregiment.
Van Gass ble truffet av en propelldrevet granat, mistet venstre arm, indre organer ble punktert, og den ene lungen kollapset. Det var brudd i kne og ankel. Og selvfølgelig masse sårskader.
Det måtte elleve operasjoner og en lang rekonvalesens før han var i gang for fullt.
– Jeg har gjort mye rart, og alt er vanskelig. I dag var det veldig tøft. Det er absolutt der oppe, sier 35-åringen etter seieren i forfølgelsesrittet over 3000 meter.
Tap mot verdenseneren: – Denne kampen var vond
– Jeg var tilskuer under syklingen i London-Paralympics i 2012, og jeg hadde virkelig lyst til å bli en del av dette. Jeg klarte ikke å komme på laget i 2016, og det var en skuffelse. Så det har vært noen nedturer.
– Det har tatt tid for meg å overbevise meg selv om at ville bli bra. Det var tider da jeg lurte på hvorfor jeg var i live og ønsket at jeg egentlig var død, sa han i et intervju med BBC i 2020.
Han har for øvrig også en norsk forbindelse. Van Gass var en del av ekspedisjonen «Walking With The Wounded» sammen med prins Harry, under ledelse av nordmannen Inge Solheim.