Sara Bahtijaragic er på kretslaget i fotball, men må spille fotball med en skinne (ortose) etter kneskaden hun pådro seg som 12-åring. Sara Bahtijaragic er på kretslaget i fotball, men må spille fotball med en skinne (ortose) etter kneskaden hun pådro seg som 12-åring. Foto: Stein Bjørge

12-åringer kan få mentale problemer etter korsbåndskader: – Mange får langtidsplager

Unger i 12-13-årsalder kan få psykiske problemer hvis korsbåndet ryker.

12 år gammel spilte Sara Bahtijaragic fotballkamp for Mysen IF, da hun på skuddhold ble taklet av to motspillere. Plutselig lå hun på kunstgresset.

– Det var kjempevondt, forteller ungjenta, som er blitt 13 år.

Hun prøvde å fortsette, men det gikk ikke. Dagen etter var kneet hovent, og hun kunne knapt gå.

Mamma Ines, som er helsesekretær, fulgte opp datteren, som hadde tatt korsbåndet.

– Det var ikke i tankene våre at det kunne skje, sier moren, som forteller om en datter som har spilt fotball fra hun var seks år, og drømmer om å bli proff.

– Hver fjerde pasient får dårlig resultat

– Det at yngre skader kneet i idretten kan bety mentale utfordringer, sier professor Lars Engebretsen, som har jobbet med dette temaet i en årrekke.

Som lege tilknyttet Oslo universitetssykehus, Olympiatoppen og Senter for idrettsskadeforskning, kjenner han godt til problemet med at stadig yngre utøvere ødelegger seg.

Nylig kom han hjem fra møter i IOC. Der er Engebretsen leder for medisinsk forskning, og denne gangen sto korsbåndskader hos barn i idretten på agendaen. IOC er svært opptatt av dette.

– Knekirurger og fysioterapeuter fra Australia, Brasil, Canada, USA og Europa fortalte om den samme utviklingen, og at de unge får mentale plager etter korsbåndskader fordi ikke alle klarer å komme seg tilbake til tidligere aktivitetsnivå. Selv om legene er blitt flinkere til å operere, er det hver fjerde pasient som får et dårlig resultat.

– Hva betyr det?

– At kirurgene enten må gjøre det om igjen eller pasienten gir seg med den aktiviteten de hadde. Mange får langtidsplager i form av smerter.

Vis fakta ↓
Råd for å unngå kneskader
– Jeg trener tre-fire ganger i uken pluss kamper med Kolbotn. Dessuten har jeg en eller to egentreninger i uken. Jeg vet at jeg må gjøre ekstra kneøvelser for å styrke muskulaturen, sier Sara Bahtijaragic. Foto: Bjørge, Stein

Depresjoner kan slå inn

Professor i idrettspsykologi Anne Marte Pensgaard, som jobber både i Olympiatoppen og på Norges idrettshøgskole, bekrefter at unge utøvere som skader seg kan slite med den psykiske helsen i etterkant.

– Undersøkelser viser at de som har sin identitet sterkt knyttet til det å være utøver, rapporterer om flere depressive symptomer. Videre så ser det ut til at det å ha god sosial støtte er veldig viktig for unge utøvere som skader seg alvorlig. De rapporterer mindre grad av depressive symptomer.

Pensgaard opplyser at det å ha hatt en skade, er den største prediktoren for at du skal få en ny skade.

– Da ser vi at det å få en ny skade som ung er problematisk. Derfor er det viktig å unngå den første skaden, sier hun.

Foreldre engster seg

Engebretsen opplyser at i USA er man bekymret for at dette er blitt et såpass stort problem at foreldre ikke vil la barna sine starte med enkelte idretter. Selv har han også opplevd at foreldre har tatt kontakt, fordi de er bekymret for at trenere ikke har god nok peiling på problemet, og at de ikke driver forebyggende trening.

– Finnes det eksempler på nasjoner som har greid å ta tak i dette, og fått redusert antall korsbåndskader?

– Ja, i Canada er de flinke til å forebygge. Der har de klart å redusere antall skader med 60 prosent.

Da Grethe Myklebust satte i gang forskning på NIH for 25 år siden, ble også resultatet at det nytter å drive med styrke- og balansetrening.

– Skadeomfanget ble redusert. I de senere årene er det mange lag som ikke er like flinke, pluss at de unge starter spesialisering og hardkjør tidligere.

Må ikke nødvendigvis gjennom kneoperasjon

Engbretsen opplyser at utviklingen går i retning av at alle som tar korsbåndet ikke nødvendigvis må få kneet operert.

– Men da må utøverne trene fryktelig mye styrke og stabilitet. Fysioterapeut Håvard Moksnes er blant dem som gir oppfølging på dette feltet, men slik tett oppfølging finnes i få andre land.

Tall viser at Norge er det eneste landet, sammen med Sverige, som behandler halvparten av dem som skader seg, uten kirurgi.

Skadene som egner seg til opptrening alene, er der hvor «bare» korsbåndet ryker og ikke noe annet. Brusk og menisk er like hel.

Fra forskning på voksne utøvere så vet man at utøvere som har høy grad av opplevd stress og angst, har høyere risk for å skade seg, sier professor Pensgaard.

– I og med at vi vet at det rapporteres om høyere grad av stress og angst blant ungdom generelt, så kan vi anta at dette også øker sannsynligheten for flere alvorlige skader også blant yngre. Presset øker, samt at det trenes mer ensidig fra ung alder av. En alvorlig skade gjør også at lagkameratene utvikler seg mens du må drive med rehabilitering. Slik opptrening kan virke som en evighet for en ung utøver. Mange kommer tilbake, men det er grunn til å stille spørsmål om vi kunnet unngått skaden i utgangspunktet, sier hun.

Sara Bahtijaragic gjør seg klar til KM-finale sammen med lagvenninnene i Kolbotn. Foto: Bjørge, Stein

Drømmer om profflivet

Sara Bahtijaragic slapp operasjon i første omgang, men har fått høre at hun må regne med at hun kanskje må operere når hun er utvokst.

– Jeg ble veldig trist og lei meg da skaden oppsto, men det var bedre at det skjedde da jeg var 12 år enn senere, mener tenåringen.

Mamma Ines Bahtijaragic er sjeleglad for at datteren følges opp av lege Lars Engebretsen og fysioterapeut Håvard Moksnes, to av de fremste ekspertene på denne type skader.

– Hun er fotballgal. Det å kunne spille betyr veldig mye for henne, forteller moren.

Pappa Haris Bahtijaragic var trener for laget da skaden skjedde.

Foreldrene mener datteren har taklet det som skjedde på en god måte.

– Hun fikk en knekk i starten. Det kom noen tårer, men hun var så ung at jeg ikke tror hun skjønte hvilke konsekvenser en slik skade kunne få, sier mamma, som legger til:

– Det ser ut til å ha gått fint.