Men denne gangen er alt annerledes for den ferske sølvvinneren på lagsprinten i VM.

Selv om hun medgir at hun helt ufrivillig ble tatt tilbake til den største mesterskapsnedturen på vei til VM-stadion søndag.

– Vi begynte søren meg å prate om OL i bilen. Jeg sa «dette prater vi ikke om!». Det er et kapittel jeg vil legge bak meg, sier Udnes Weng og gliser.

– Det har vært vondt til tider. Det har vært mange dårlige mesterskap. Det blir følelsesmessig veldig sterkt på både godt og vondt, avhengig av hvordan det har gått, sier mamma Elisabeth til VG.

Da Norge herjet under VM i Seefeld i 2019, var Tiril Udnes Weng blant de få som ikke reiste hjem med en medalje i bagasjen.

Dagbladet takket på sine avissider gullutøverne, flere belønnet med terningkast seks.

Tiril Udnes Weng var blant de få som kun så to «øyne» på terningen etter å ha røket ut i sprintkvartfinalen det mesterskapet.

Selv om hun reiste hjem med en stafettmedalje fra Oberstdorf i 2021, huskes nok Tiril Udnes Weng og tvillingsøsteren best for det som skjedde på sprinten.

– Jeg har en tvillingsøster som er litt idiot av og til, smalte det fra Lotta i pressesonen etter rennet.

Da hadde tvillingene ødelagt for hverandre. Det gikk mest utover Lotta som falt. Konkurransen var over.

ØDELA FOR HVERANDRE: Lotta Udnes Weng (bak) og Tiril Udnes Weng, her under sprinten i Oberstdorf-VM i 2021. Foto: Lise Åserud / NTB

– Hun turte ikke å se på meg en gang da jeg kom i mål, så jeg tror hun skjønner at det er hennes feil. Det er så unødvendig, sa Lotta.

– Det er best for henne at hun går fort i finalen, hvis ikke skal jeg banke henne.

Uttalelsene skapte rabalder. Meldingene strømmet inn på telefonene. På kvelden – under NRKs VM-sending – dro tvillingene det helt ut.

Tiril Udnes Weng stilte opp med et påsminket blått øye, Lotta med bandasje på hånden, for å late som at det hadde vært et basketak.

«Reiser bare rundt og ødelegger»

Mamma Udnes Wengs verste opplevelse som ivrig supporter av døtrene, var da Tiril deltok i Beijing-OL i fjor. Det er datteren enig i.

– Det er to dager der som jeg helst vil glemme og fortrenge. Det var noen tøffe dager i Kina i fjor, sier hovedpersonen selv.

– Da kunne det ikke blitt verre. Men hun er veldig god på å løfte seg igjen, roser mamma Elisabeth.

Hun hadde knekt staven under lagsprinten. Sammen med Maiken Caspersen Falla ble det en skuffende åttendeplass.

– Føler meg som en landsforræder, sa hun den gangen.

Det ble på en måte bare en ulykkelig fortsettelse på krisen bare noen dager i forkant. Da hadde hun falt på sin stafettetappe og Norge ble til slutt nummer fem.

– Jeg trodde ikke jeg kunne ødelegge mer enn det jeg gjorde. Jeg reiser bare rundt og ødelegger, jeg, og det er ikke noe gøy, sa Udnes Weng.

LANGT NEDE: Tiril Udnes Weng, her avbildet under OL i Beijing for litt over ett år siden. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Men OL-nedturene var ikke over med dét.

For på mesterskapets avslutningsdag hadde tvillingene sin egen lille duell under den avsluttende tremila. Therese Johaug ble OL-dronningen. Seks minutter bak bak kjempet Lotta og Tiril en intens kamp om 13. og 14. plassen.

– Det var nesten litt komisk det som foregikk ute i løypa der. Vi krangla ofte om hvem som skulle dra, og det var mange ganger vi bare stoppet opp helt og sa «jeg gidder faen ikke å dra», sa Lotta til Discovery etter rennet.

Etter OL var hun plaget med lange sykdomsperioder.

– Jeg var et vrak, sier hun om våren 2022.

Men siden har mye snudd for Tiril Udnes Weng.

Denne sesongen leder hun verdenscupen foran Frida Karlsson. Hun har syv pallplasser totalt gjennom denne vinteren.

Hun og Lotta presterte også å bli historiske da tvillingene ble nummer én og to under en sprint i Val di Fiemme.

– Jeg har funnet ut av selvtillit og det som sitter mellom ørene er viktigere enn beina noen ganger.

ENORME OPPTURER: For Tiril Udnes Weng, her sammen med søster Lotta og Heidi Weng under årets Tour de Ski. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Jeg ble psyket ut av OL. Med fallene og alt. Det ble en dårlig effekt. Trenerne har bygget oss opp, de skryter av oss og mye mer enn vi fortjener. De er rå på å bygge oss opp, faktisk, sier hun i dag.

Mamma Elisabeth er helt enig.

– De er veldig til stede for jentene på en måte jeg aldri har opplevd før. Det imponerer, til og med oss foreldre. De er gode typer, veldig samlende og flinke til å se de enkelte. Det har betydd mye for mine jenter, i hvert fall.

– Hun har en utrolig mentalitet og så til de grader utviklingsorientert. Det motiverer jo oss trenere også til å bistå med alt som skal gjøres, roser trener Stig Rune Kveen.