Søndag vant Klæbo Tour de Ski sammenlagt for tredje gang etter å ha vært i en klasse for seg selv gjennom hele touren - som i hele vinter.

Jobben bak å bli verdens beste skiløper har ikke vært preget av tilfeldigheter. Alt som tenåring la Klæbo en plan sammen med trener-morfar Kåre Høsflot om å avvente høydetrening frem til kroppen tålte 1000 treningstimer i året.

Først 2020/21-sesongen, preget av få konkurranser og pandemi, passerte Klæbo 1000 treningstimer.

– Det har vært grundige vurderinger og evalueringer underveis. Da jeg var på rekruttlag, fantes tilbudet om å dra til høyden allerede. Men valget ble tatt tidlig om at man må tåle å trene før man begynner å eksperimentere med høyde. Og når man tåler det, kan man utfordre høydebiten, forklarer Klæbo til VG og fortsetter:

– Det er en tankegang og plan jeg har hatt siden jeg var 17–18 år. Den føler jeg vi har holdt oss lojal til.

– Var det vanskelig den gang å takke nei til høydetrening?

– Det var selvsagt fristende å være med, men jeg har vært flink til å ha en langsiktig plan bak ting og et langsiktig mål.

De siste to sesongene har Klæbo kjørt høyderegime – det vil si trening typisk opp mot 2000 meter over havet hvor det er tynnere luft. Målet er enkelt sagt å øke kapasiteten.

DUO: Trener-morfar Kåre Høsflot og skistjernen Johannes Høsflot Klæbo, her fra 2021. Foto: Geir Olsen / NTB

Denne sesongen er Klæbo eneste herreløper på landslag som satser på fullt høyderegime. Det er planen frem mot hans to store mål – VM i Trondheim 2025 og OL i Nord-Italia i 2026.

– Jeg synes det har fungert bra og jeg føler jeg har tatt steg på distanse, som er målet, sier Klæbo.

– Hvor viktig er denne sesongen (med VM i Planica i februar) for deg kontra VM i 2025 og OL i 2026?

– Denne sesongen er viktig i den forstand at jeg vil ha med meg mest mulig læring og mest mulig erfaringer fra høyde. Det er det vi har brukt mye tid på, så er det slik at når man først konkurrerer, vil man prestere på best mulig vis, svarer Klæbo.

Kåre Høsflot forklarer at planen gjaldt flere områder.

– Som for eksempel at Johannes skulle bruke sine raske muskelfibre å prioritere sprint før han skulle fokusere på distanse. Samt at han skulle passere et visst nivå på antall treningstimer før han skulle starte med systematisk høydetrening, sier Høsflot.

Duoen har heller tatt et steg tilbake om nødvendig.

– Vi har aldri hatt hastverk. I stedet har vi prioritert trinn for trinn. Slik ble Johannes også tidlig kjent med kroppen sin i forhold til hvordan kroppen responderte på treningen, sier Høsflot.

– Høydetreningen ble bevisst satt på vent. Det har hele tiden vært viktig å være langsiktig og tålmodig. Mange har rådet oss til å prioritere annerledes, men vi har valgt å være tro mot våre langsiktige planer. Det har vi ikke angret på.

SUVEREN: Johannes Høsflot Klæbo lekte med konkurrentene i Oberstdorf. Foto: Terje Pedersen / NTB

Klæbo har 5 OL-gull, 6 VM-gull og 58 seirer i verdenscupen, men jakter fortsatt individuelt gull på distanseløp i mesterskap.

Niklas Dyrhaug, Viaplay-ekspert og tidligere lagkompis med Klæbo, er imponert og mener det eneste han har opplevd av tilbakesteg i karrieren var lårskaden som preget høsten.

– Han er så dedikert at han likevel har sprunget sine timer i basseng og trent alternativt. Så kom han til Ruka og vi har vel aldri sett ham bedre, så vi må skryte av Kåre og Johannes. De har truffet ti av ti på opplegget så langt, sier Dyrhaug og legger til:

– Jeg tror han har vært smart som har avventet litt med høyde så kroppen kan få et nytt stimuli i hans kanskje beste alder som skiløper nå fremover.

Sprinttrener Arild Monsen mener Klæbo ikke overlater noe til tilfeldighetene.

– Arbeidet hans har vært veldig metodisk og strukturert. Han er utrolig flink på det. Å sette seg mål er en ting, men han er ekstremt flink til å gjøre arbeidsoppgavene for å nå målet, sier Monsen.