Den sultne norske ulveflokken ble et enkelt bytte for den russiske bjørnen, som alene nedkjempet Norge på 30-kilometeren i Oberstdorf.
Men på 15-kilometeren var rollene byttet om. Hans Christer Holund, Simen Hegstad Krüger og Harald Østberg Amundsen slo fryktløst tilbake, og viste at Bolsjunov ikke er uovervinnelig likevel.
Foran femmila ble klørne kvesset – og det endte med et av de største dramaene ski-VM har sett. Én ting er sikkert: Aleksandr Bolsjunov har aldri gitt seg uten kamp – og alltid gått sine egne veier.
Det er faren, som også heter Aleksandr Bolsjunov, som vil at pjokken, født på nyttårsaften i 1996, skal bli skiløper. De bor rett ved den ukrainske grensen, i den lille landsbyen Podyvote, som har rundt 500 innbyggere. Faren driver sitt lille sagbruk, og mamma Svetlana jobber også innen skogbruk.
– Jeg vil ikke si at jeg hadde noen plan. Jeg ville bare at han skulle gå på ski. Og så hadde vi vel en drøm om at han skulle bli god, kanskje også verdens beste, sier faren til VG.
Aleksandr Bolsjunov senior forteller at han brukte øksen og ryddet skog slik at sønnen og hans søster, Anastasija, fikk en liten runde der de kunne gå på ski – noe de har gjort så lenge han kan huske.
– Far tok meg med på ski. Det var familieturer i skogen med søsteren min, skriver Bolsjunov selv på Instagram – sammen med et bilde av en pjokk som skal sette utfor fra en snøhaug på den russiske landsbygda.
Faren sier til VG at sønnen var flink på skolen, men valgte idretten – mot morens vilje. Men at de nå begge støtter ham så godt de kan.
– Jeg har hele tiden ei løype klar – om han skulle komme hjem. Naboene synes jeg er gal.
– Bolsjunov den eldre er en kunstner, sier Rossignols race director Simon Caprin og beskriver hvordan han har skåret ut World Cup-trofeet i tre. Og klippet til Rossignols emblem i gresset hjemme i hagen deres.
Caprini forteller at pappa Bolsjunov for mange år siden kjøpte Rossignol-ski til sønnen. Etter det har skihelten sverget til det franske skimerket, til tross for at nesten «alle» bruker østerrikske Fischer.
Aleksandr Bolsjunov var ivrig, men intet vidunderbarn. I sitt første FIS-renn, som gikk langt øst i det veldige Russland, var han 15 år og ble nummer 188.
Gullvinneren fra 30-kilometeren i Oberstdorf forteller om en helt spesiell hendelse som ligger langt tilbake i barndommen, som skulle bety mye for hans skikarriere.
– Vi hadde hatt en test og tatt tiden. Da vi skulle gjenta det samme ei uke senere, fikk jeg dårligere tid. Jeg var veldig lei meg, jeg tok til tårene. Selv om jeg følte at jeg gikk mye fortere, så var tiden dårligere. Det var ikke i mine tanker at skiene og føret kanskje var dårligere, minnes Bolsjunov.
Han mener at det ble et viktig vendepunkt for ham.
– Det viktigste er å vinne over seg selv, bli en bedre utgave av deg selv enn du var i går.
– Alle har en drøm, sørg for å drømme, men glem aldri å jobbe med deg selv. Bak hver drøm ligger det år med trening, seirer og nederlag, skriver han på Instagram.
Bolsjunov bruker denne drivkraften videre og utmerker seg tidlig på resultatlistene lokalt, regionalt og nasjonalt.
Fremgangen fortsetter gjennom ungdomsårene, og jakten på suksess også utenfor Russlands grenser er i gang.
Med to gull i junior-VM i 2017 gjør han seg for første gang bemerket internasjonalt. På 15 km skøyting kommer trioen Aleksej Tsjervotkin, Denis Spitsov og Bolsjunov hånd i hånd over målstreken, men Bolsjunov blir kåret til vinner.
Verdenscupkarrieren starter i Drammen, nærmere bestemt i mars 2017, da han tar en sensasjonell 9. plass på sprint.
Den første verdenscupseieren kommer i Lahti ett år senere.
I mellomtiden har han rukket å ta fire medaljer i Pyeongchang-OL; sølv på femmila, sølv på teamsprint, sølv i stafett – og bronse på sprint.
– Jeg skulle gjerne ha tatt gull, for da hadde jeg vært yngre enn Johannes Høsflot Klæbo da jeg tok min første OL-seier, uttaler han etterpå til Sport Ekspress.
– Det er bare 1. plass som gjelder for Bolsjunov. Han er villig til å ofre alt for det. Hverken lagkamerater, konkurrenter eller journalister er viktige. Han vil bare vinne. Han gjør alt for å vinne, sier Vladimir Ivanov, kommentator i sportsavisen Sport Ekspress, til VG.
Hans kollega Artjom Kuznetsov i nyhetsbyrået Tass sier det slik:
– Det virker som han er villig til å gjøre alt for å vinne.
De to journalistene beskriver for VG en stille og beskjeden person utenfor skisporet.
– Han er en lukket person som ikke liker hvis journalister kommer inn på spørsmål om hans tanker og personlige ting. Han vil ikke slippe folk innpå seg, sier Vladimir Ivanov.
– Han er egentlig en morsom fyr med masse humor. Men offentlig prøver han å skjule sine følelser og lar ikke ukjent komme innpå seg, beskriver Kuznetsov.
Sjur Røthe synes Bolsjunov «virker som en trivelig kar», men konstaterer at nordmennene ikke har så mye kontakt med ham.
– Vi prøver å prate litt med ham etter skirenn. Han er vel ikke så god i engelsk og jeg ikke så god i russisk. Men vi prøver å prate litt forsiktig med ham.
Hva sier Aleksandr Bolsjunov om nordmennene når han kommer hjem til landsbyen? Vi spør faren:
– Han setter stor pris på dem, både på de norske løperne og de norske supporterne. Det er et veldig bra forhold.
I 2015 introduseres Aleksandr Bolsjunov for to personer som skal få en avgjørende betydning i livet hans.
Fra sommeren 2015 får den nye skikjempen Jurij Borodavko som trener. Han har vært utestengt i to år som en følge av de mange dopingavsløringene av russiske skiløpere.
Men så bestemmer skipresident Jelena Välbe seg for å ta Borodavko inn i det gode selskap igjen – og han får ansvaret for en gruppe med unge, talentfulle skiløpere.
En av dem er Aleksandr Aleksandrovitsj Bolsjunov.
Jurij Borodavko hevder i et intervju med Sport Ekspress høsten 2018 at det var «bedragere og svindlere» som sto bak den russiske EPO-dopingen fram mot 2010.
En rekke av Borodavkos elever ble tatt i doping den gang. En av dem var OL-mesteren Jevgenij Dementjev.
Andre som ble avslørt, var den kvinnelige toppløperen Julia Tsjepalova, og også Aljona Sidko og Natalja Matvejeva.
Treneren sier til Sport Ekspress at det krydde av folk som kom for å lure løperne på den tiden.
– De lurte utøverne og tjente store penger. De tilbød farmakologisk viten, den mest moderne, og som skulle gi god effekt, uten at det var forbudt, hevder Borodavko.
Da VG spør pappa Bolsjunov om Borodavkos betydning, svarer han:
– Det skjønner du vel! Den er helt avgjørende. De forstår hverandre så godt. Jeg er veldig fornøyd med at han har Borodavko som trener.
Den andre personen som kommer inn i Bolsjunovs liv dette året, er Anna Zjerebjatjeva.
Hun er nemlig også et stort talent og får muligheten til å trene under Borodavko. Ifølge henne er det ikke kjærlighet ved første blikk, men da hun blir syk på en samling i Hviterussland den høsten, kommer Aleksandr Bolsjunov og trøster henne med frukt og gode ord.
Forholdet utvikler seg, ifølge Zjerebjatjeva, sakte og sikkert, og i april 2016 legger Bolsjunov ut et Instagram-bilde der hun kysser ham og teksten «hun er min!».
Anna Zjerebjatjeva er verdensmester i stafett for junior og er fortsatt i samme treningsgruppe som sin forlovede.
– Jeg liker å være sammen med en som jeg både kan snakke med og være taus sammen med, sier hun – og avslører at Bolsjunovs hemmelige fornøyelse er kaker. Sommeren 2020 legger de ut bilde av at de er forlovet, men det er foreløpig ukjent når bryllupet skal stå.
Vladimir Ivanov mener at Bolsjunov er annerledes nå enn i tidligere mesterskap, og at kjæresten Anna har vært viktig i så måte.
– Takket være henne er han blitt mer åpen.
Hun er altså i samme treningsgruppe som kjæresten og følger ham overalt.
Sport Ekspress-journalisten forklarer hvor viktig kjæresten er for Bolsjunov:
– Det var i et verdenscuprenn, jeg tror det var i Lahti, at hun ikke var til stede. Trener Bododavko skjønte at noe måtte gjøres, og ringte til Anna Zjerebjatjeva for å få henne til å sette seg på flyet. Det gjorde hun.
– Det er jo litt pussig. Mens Johannes Høsflot Klæbo ikke kan være sammen med kjæresten, har Bolsjunov henne med overalt, sier Vladimir Ivanov.
I et intervju med TV-kanalen Matsj sier hun selv:
– Han trenger psykisk støtte. Jeg legger merke til det nå, jeg gjorde ikke det før.
Hun innrømmer også at det nok ikke er alle som er like fornøyd med at hun alltid er med ham rundt forbi:
– Jeg har registrert en del kritikk mot meg. Jeg reagerer ikke på det. Det viktigste er at Sasja har det bra.
– Hva med lagkameratene? spør TV-kanalen.
– Det er et par som ergrer seg over det, svarer hun.
Den norske landslagstreneren Eirik Myhr Nossum sammenligner det med kampsporten MMA
Etter at de to hadde hatt en voldsom innspurt – bak Norge – slo Bolsjunov etter Mäki to ganger med staven. Etter at de passerte målstreken, kjørte russeren inn i finnen og klinket ham rett ned med en kroppstakling i høy fart. Mäki ble liggende, Bolsjunov ble rasende og hele det russiske laget ble diskvalifisert.
FIS bestemte til slutt at han skulle få en betinget dom.
– Jeg forsvarer absolutt ikke det han gjorde, men Sasja følte at det som skjedde i spurten, ikke var rettferdig. Derfor ble han sint. Men da jeg snakket med ham dagen etter, var han lei seg. Han vil vinne, men på en rettferdig måte, sier Rossignols race director Simon Caprini til VG.
– De straffer bare russerne, klager pappa Bolsjunov da VG spør ham om det som skjedde i Lahti.
– Sasja ble hindret. Alle ser det. Begge skulle ha vært straffet.
Formelt sett representerer hverken Aleksandr Bolsjunov eller de andre russiske løperne Russland i Oberstdorf-VM.
På samme måte som de i Pyeongchang-OL var «Olympiske utøvere fra Russland», representerer de nå «Russlands skiforbund» – alt som følge av dopingavsløringene.
Det betyr at Bolsjunov hverken får høre nasjonalsangen eller se det russiske flagget.
– Vi er rene. Hvorfor skal vi straffes for tidligere dopingbrudd, spør Bolsjunov på Matsj TV.
Faren mener nøyaktig det samme:
– Dette er en ny generasjon langrennsløpere. Hvorfor skal de straffes for det som har skjedd tidligere? spør han i samtale med VG.
– Jeg har aldri hatt bruk for penger. Men om sønnen min får det, så er det fint, sier Aleksandr Bolsjunov den eldre.
I Russland har det enorm prestisje å bo i store byer. «Ingen» vil bo som foreldrene til Bolsjunov. Men faren har ingen planer om å flytte:
– Ingenting kan jage meg fra landsbyen vår, sier han i et intervju med Sport Ekspress.
Pappa innrømmer overfor VG at han ville at sønnen skulle prøve seg på skiskyting, som er langt mer populært i Russland enn langrenn.
– Han var vel i tiårsalderen da jeg foreslo det. Det ble aldri noe av. Men det er ennå ikke for sent, knegger Bolsjonovo senior.
– Han hadde vært mye større i Russland om han hadde vært skiskytter, sier Vladimir Ivanov i Sport Ekspress til VG.
– Skiskyting er det største hos oss om vinteren, sammen med kunstløp. Men etter som det ikke går så bra i skiskyting og så bra i langrenn, så tror jeg det kan endre seg en del.
Sport Ekspress-kommentatoren mener at Bolsjunov nå blir en stor helt.
– Jeg kan ikke huske når vi sist hadde en som Sasja i Russland. Vi har riktignok våre sterke kvinner i synkronsvømming og rytmisk gymnastikk – men der vi vinner vi jo alltid.
Hans kollega Artjom Kuznetsov i Tass:
– Med det som nå skjer i Oberstdorf, kan han bli mye større og mer populær.
Som mange andre russiske toppidrettsfolk, har Aleksandr Bolsjunov fått en stilling i «sikkerhetsstrukturene».
I hans tilfelle gjelder det Nasjonalgarden, som ble opprettet av Vladimir Putin så sent som i 2016. Bolsjunov har avansert fra underløytnant til løytnant.
Etter seieren på tremila i Oberstdorf, ble han gratulert av hærgeneral Viktor Zolotov med seieren. Også Putin sendte gratulasjonstelegram.
– Jeg tror ikke presidenten så løpet direkte, men han hørte om seieren på nyhetene. Presidenten gratulerer vanligvis våre utøvere med seier på internasjonalt nivå, sa Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov denne uken.
– Tror du det blitt nytt møte med Putin etter VM? spør VG faren.
– Ja, det tror jeg sannelig det kan bli, sier Bolsjunov senior.
Private bilder er hentet fra instagramkontoene san_sanych_bolshunov (Aleksandr Bolsjunov) og ann_bananna (Anna Zjerebjatjeva).