Over 1500 tonn gummigranulat fra norske kunstgressbaner havner hvert år i naturen. Nå foreslås det å stille flere krav for å få ned utslippene, framgår det i en pressemelding fra Miljødirektoratet.
Forskriften som ligger klar inneholder krav om at det settes opp en fysisk barriere rundt banen, at vann på banen må håndteres slik at ikke gummigranulat kommer på avveie og at brukere informeres om hvordan de kan bidra til å redusere spredning av gummigranulat.
Siden det kan medføre høye kostnader for klubbene å sette opp en fysisk barriere, foreslår direktoratet at dette kravet først inntreffer ved en eventuell rehabilitering av anlegget.
De andre kravene trer i kraft umiddelbart.
I en ballbinge kan en av fotballens store utfordringer være løst: – Var ingen som trodde på det
Andre alternativer
– Alle idrettsbaner må sikres mot utslipp så lenge de bruker gummigranulat, men hvis de bytter til et annet fyllmateriale så faller kravene til håndteringen av gummigranulat bort, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Sand, kork og olivenstein er noen av fyllmaterialene som kan erstatte gummigranulat.
– Vi mener vår anbefaling til regelverk vil gi et sterkt insentiv til idretten for å bytte ut fyllmateriale som inneholder plast, uten at det innføres et forbud mot gummigranulat, sier Hambro.
Nærmere 2000 kunstgressbaner omfattes av de nye kravene.
Stjørdals-Blink blir første norske toppklubb med nytt miljøvennlig kunstgress
Blink først ute
Den nyopprykkede 1. divisjonsklubben Stjørdals-Blink blir det første toppfotballaget i Norge som tar i bruk et nytt miljøvennlig kunstgress, uten gummigranulat, når de tar imot Ranheim til seriestart fredag.
EU utvikler for tiden en ny regulering av mikroplast, som i fremtiden kan resultere i at gummigranulat ved kunstgressbaner blir forbudt.
Direktoratet forventer at EU-regelverket tidligst blir vedtatt 2022.