– Min hypotese er at dette ikke kommer til å gi meg signifikant økte blodverdier eller prestasjonsnivåer. Samtidig har jeg ikke prøvd det. Dette er den siste steinen som ikke er snudd, sier Kjetil Borch.
Han har vunnet VM-gull i dobbeltsculler (2013) og singelsculler (2018). I 2016 vant han OL-bronsemedaljen i dobbeltsculler i Rio de Janeiro. Etter å ha vunnet sølvmedaljen i singlesculler i pandemiutsatte Tokyo-OL 2020 i 2021, regnet han ut at han må ro to og et halvt til tre sekunder raskere enn da for å vinne gullmedaljen i hans fjerde OL – i Frankrikes hovedstad i 2024.
Kjetil Borch påpeker at han i løpet av sin lange toppidrettskarriere har prøvd absolutt alt for å bli enda bedre.
– Jeg har begynt å sove mer. Jeg skal øke søvnandelen min med 15 til 18 prosent, forteller han som eksempel på et av de siste tiltakene.
Han skal redusere alkoholinntaket. Det er lov å være sosial med venner, som han uttrykker det. Men det vil ikke bli noe «full party» i tiden frem til sommerlekene i Paris.
Det er snakk om et utall detaljer for å bli litt raskere sittende i en båt på vann. Inkludert trening og opphold i naturlig høyde, der det er mindre oksygen i lufta enn i lavlandet. Det skal angivelig ha en prestasjonsfremmende effekt ved at antall røde blodlegemer – som transporterer oksygen til musklene – øker under høydeoppholdet.
Høydeopphold- og trening kan også brukes til akklimatisering til høyde, som var aktuelt for blant andre Norges langrennsløpere i forbindelse med Beijing-OL i fjor. Det er ikke aktuelt i Kjetil Borchs tilfelle. Neste OL – hans siste – går i lavlandet. Paris ligger 35 meter over havet.
Den prestasjonsfremmende metoden har imidlertid ikke gjort ham bedre, heller bokstavelig talt dårlig.
I naturlig høyde har han pådratt seg betennelser i kroppen og han er blitt syk. Det har gått ut over det han kaller vanlig treningskvalitet.
Han har derimot vunnet mesterskapsmedaljer de sesongene han ikke har gjennomført landslagssamlinger i naturlig høyde.
Norges idrettsforbund innførte forbud mot bruk av «høydehus» – bruk av kunstig eller simulert høyde – i 2003. Det ble opphevet våren 2021, for snart to år siden. Det er årsaken til at Kjetil Borch ikke har prøvd ut den formen for angivelig prestasjonsfremmende trening.
Før nå.
Kjetil Borch har for egne penger gått til innkjøp av to generatorer. De koster 25.000 til 50.000 kroner per stykk.
Han har for egen hånd satt inn doble tetningslister og tettet sprekker ved dørhåndtak og nøkkelhull for å lukke soverommet sitt hermetisk. Han har målt luftfuktighet og -temperatur, og skal snart få inn et veldig dyrt apparat til å måle oksygenet i luften.
Desinfisering av hans gamle toromsleiligheten nær Oslo sentrum er bestilt.
Forskjellige parametere er elektronisk kontrollert og kalibrert. Han har fått målt og vil måle egne, ulike verdier i blodet.
Kort sagt.
Kjetil Borch har ikke overlatt noe til tilfeldighetene foran sitt første opphold – av foreløpig to planlagte – i simulert høyde i eget soverom: 10 timer i døgnet (cirka 8 timer søvn/2 timer lesing/Netflix) over en periode på tre uker, på 2250 til 2350 (kunstige) meter over havet.
Ro-landslaget har planlagt samlinger i naturlig høyde. De vil han ikke være med på.
Ida Svendsen er mangeårig fagkonsulent ved Olympiatoppen, med spesielt ansvar for fysiologisk testing, høydetrening og varmeakklimatisering. Landslagsutøvere. som Borch, må rådføre seg med Idrettsforbundets toppidrettsorgan hvis de vil bruke høyderom.
Hun har selv testet bruk av simulert høyde hjemme hos seg selv.
– Det gikk ut over søvnkvaliteten. Det opplevdes ikke prestasjonsfremmende. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for at toppidrettsutøvere som benytter seg av simulert høyde på denne måten vil oppnå en positiv effekt, sier hun – med forbeholdet «vi mangler noe kunnskap på grunn av forbudet».
Ida Svendsen tilføyer at det er mulig høyderom kan ha en gunstig effekt hvis det brukes som supplement til naturlig høyde. Forskning tilsier på den annen side at modellen Kjetil Borch ønsker å teste ikke vil gi stor nok stimuli sammenlignet med opphold i naturlig høyde.
– Det er ikke noe vi anbefaler. Men gjort på en kontrollert måte som ikke påvirker søvn og restitusjon negativt, er det helt greit at han prøver det ut, understreker hun.
På spørsmål om det er bortkastet tid – og penger – med tanke på at han og ekspertisen ikke tror det vil gi prestasjonsmessig avkastning, svarer Kjetil Borch at det er høyere sjanse for at han vil lykkes med dette, enn at han skulle vinne i lotto.
– Det er 500.000 mennesker som spiller lotto. Så jeg føler meg som en i rekken av dem som søker lykken. Jeg er veldig bevisst på at jeg sannsynligvis ikke vil ha noen fordel av dette, men det trigger meg litt, sier han.
– Ville du ha syntes det var juks å bruke høydehus som det du har nå, den gang det var forbudt?
– Mitt syn da var at det ikke er noen superbra forskning på at dette er prestasjonsfremmende. Det er mer prestasjonsfremmende å ta badstue en time om dagen. Det er er bevist at du får bedre blodverdier av det, svarer Kjetil Borch.
Han var blant norske idrettsledere og -utøvere som uttalte seg da tidligere Premier League-spiller Alexander Tettey vakte oppsikt ved å bruke simulert høydetrening i England for tre år siden.
I en artikkel publisert av Norges idrettshøgskole i mai for halvannet år siden, skriver førsteamanuensis Gøran Paulsen ved Institutt for fysisk helse blant annet at koffein – som en stund sto på Wadas (Det internasjonale antidopingbyrået) forbudsliste – «hos enkelte» kan ha en like god prestasjonseffekt som et to til tre uker langt høydeopphold.
– Det har han helt rett i, istemmer Kjetil Borch.
– Forbudet mot høydehus ble også innført fordi det er «kunstig». Men kunstig snø er ikke forbudt. Heller ikke kunstig varme. Koffein. Alt er kjemisk, tilføyer han.