Etter Tvedts uttalelser og kritikk av Norges satsing mot Paralympics i VG i går, er den nåværende idrettspresidenten krystallklar. Hun mener det er altfor lett å sitte på utsiden og kritisere, og ber Tvedt feie for egen dør.

– Ja, vi har store utfordringer i parasatsingen, selv om vi også har lyktes på flere områder. Det har vi sett over lang tid. Du kan gjerne skylde på meg som ansvarlig styreleder, men hva med å gå i deg selv, sier Kjøll til VG, med klar henvisning til den tidligere idrettspresidenten.

– Det må være pinlig for Norge som nasjon å ha en tropp på 14–16 personer, sa Tom Tvedt til VG fredag.

Tvedt var idrettspresident fra 2015 til 2019, før nåværende idrettspresident Kjøll tok over ansvaret. Et ansvar Tvedt mener hun og Idrettsforbundet ikke har tatt nok på alvor når det gjelder parautøvere og Paralymics-satsing.

– Det viser at man ikke har en strategisk satsing på det paralympiske området. Ansvaret ligger hos oss alle. Fra familiene, til Olympiatoppen. På dette området ser vi at det ikke er systematikk. Vi går glipp av muligheten til at parautøvere får delta i idrettens fellesskap. Individet mister et fellesskap, samfunnet mister et perspektiv, men først og fremst er det idretten og samfunnet som taper på det – for dette handler om folkehelse, sier Tvedt.

KRITISERER SIN TIDLIGERE ORGANISASJON: Tidligere idrettsminister, Tom Tvedt. Foto: Frode Hansen / VG

Kjøll liker ikke måten Tvedt går til angrep på.

– Det er lett med store ord og bli rørt av egne ambisjoner, men handling gir alltid det beste resultatet. Det letteste av alt er å sitte utenfor å kritisere, men min erfaring er at man lykkes bedre ved å jobbe godt sammen mot felles mål. Slik jeg opplever vi gjør i norsk idrett i dag – også på Paraidrettsområdet.

Birgit Skarstein er kanskje paraidrettens største profil. Hun mener i likhet med Tvedt at det burde vært gjort mer.

– Vi hadde hatt potensial til å ha med enda flere. Det handler om målrettet arbeid over tid. Du rekrutterer ikke folk til Paralympics på sparket, det handler om langsiktig bygging av utøvere og tropper. Jeg tror at vi som vinteridrettsnasjon har potensial til å gjøre det enda bedre, og ha med et bredere antall utøvere, sa Skarstein til VG fredag.

PROFIL: Birgit Skarstein vant Paralympics-gull i roing i fjor sommer og jakter nye medaljer som langrennsutøver i Paralympics de neste ukene. Foto: Torstein Bøe / NTB

– Birgit Skarstein har helt rett i at det tar flere år å bygge opp et robust lag og å sikre god rekruttering. Og det er akkurat det vi har lagt grunnlaget for nå gjennom en nylig vedtatt og lansert PARAdigmeskiftet og revitalisering av Parastrategien, svarer Kjøll.

Hun forklarer planene på denne måten:

– Den bygger på mye godt arbeid som har skjedd i organisasjonen over tid, men gir i tillegg en sterkere helhetlig tilnærming til praktisk gjennomføring av et stort løft med solide samarbeidspartnere og myndighetene på laget. Særforbundene vil kunne realisere sine definerte mål og handlingsplaner blant annet gjennom nyetablerte søknadsordninger, hvor penger følger handling og måloppnåelsen er et tydelig kriterium.

Norge startet Paralympics med medalje på den første konkurransedagen, da Jesper Saltvik Pedersen tok sølv i utfor.