Kort om saken
Forsker Anne Fylling Frøyen har studert samspillet mellom trenere og utøvere i toppidretten.
Funnene skal bidra til en bedre forståelse av forventninger og rolleavklaringer mellom partene.
Mandag disputerer hun til doktorgraden ved Norges idrettshøgskole.
Temaet på Anne Fylling Frøyens disputas er: Trener-utøver-relasjonen i toppidretten.
39-åringen har jobbet på Olympiatoppen i flere år og er opptatt av samspillet mellom trener og utøver.
Nettopp det som skjedde med en av verdens beste kickboksere og landslagstrener Daimi Akin, mener hun gir et perspektiv på denne type roller.
Lødrup hadde ikke tapt en kamp på to år. I verdenscupfinalen i Russland så han ikke slaget som kom, ble rystet og falt ned. Kampen ble avblåst.
Lødrup, i dag kirurg på en ortopedisk avdeling i Arendal, følte der og da at livet hadde raknet.
I garderoben etterpå ble det ikke sagt et eneste ord på en halv time, før utøveren sa: «Dette var kjipt, altså». Treneren svarte: «Ja, dette var kjipt».
– Daimi speilet meg. Jeg hadde ikke behov for floskler om at det er i motbakke at det går oppover, sier 36-åringen i dag.
Handler om tillit
Landslagstreneren husker den spesielle opplevelsen.
– Det å være der for utøveren, uansett hvordan det går, er viktig. I starten på en trenerkarriere blir man usikker, selv om du ikke viser det. Senere opparbeides tillitsforholdet mellom trener og utøver som blir avgjørende for at det skal bli en god dialog, sier Akin.
Forsker Frøyen mener den stille kommunikasjonen mellom trener og utøver gir et godt bilde på tilnærmingen i visse situasjoner, men utøvere er forskjellige.
– Jeg fikk inntrykk av at treneren laget mentale kommunikasjonskart tilpasset den enkelte utøver, sier hun.
Har ingen fasit
Frøyen har dybdeintervjuet toppidrettsutøvere og trenere. Kommunikasjon er stikkordet. Hvordan klarer de å forstå hverandre? Gjennom fem delstudier viser hun hva som skjer, men presiserer følgende:
– Det jeg har kommet frem til, er ingen fasit. Denne doktorgraden skal gi nye perspektiver, som igjen kan bidra til videre forskning. Ikke minst når en trener forstår akkurat hva en utøver trenger der og da.
Hun har sett gjennom erfaring og studier at viktige idrettslige hendelser også kan bli viktige relasjonshendelser.
Det forskeren har erfart og funnet ut i toppidretten, er følgende:
Dyktige trenere bruker mye tid, gjerne flere år, på å utvikle så gode relasjoner til sine utøvere at de er sikre på at relasjonen fremmer utøvernes prestasjon.
Grunnpremisset er anerkjennelsen av at vi er alle forskjellige og at deres opplevelse av en situasjon ikke representerer en fasit.
For at de som trenere skal utvikle utøvere, må de må forstå utøveres perspektiv.
På dette nivået blir utøvere og trenere mer samarbeidspartnere.
Det er flat struktur i relasjonen, men med veldig tydelige roller og forventninger til hverandre.
Trenere må bruke ulike kommunikasjonsstrategier: Kroppsspråk, observasjon, småsignaler.
I et lag er det en balanseøvelse å bygge gode relasjoner med alle og se den enkelte samtidig som laget som helhet skal ivaretas.
Kvaliteten på kommunikasjonen mellom trener og utøver er avgjørende.
Trener og utøver påvirker hverandre gjensidig, det er viktig å ikke glemme at trenere også blir påvirket av sine utøvere.
Kan få store konsekvenser
Frøyen vet at dårlige relasjoner er enormt ødeleggende. I ett av intervjuene sier utøveren at hun følte seg avvist og ikke lenger en del av laget, til tross for at hun var på verdenstoppnivå. Da er et brudd en løsning, hvis ikke de to klarer å snakke sammen og komme inn på et bedre spor.
– I dette tilfellet valgte utøveren å legge opp fordi hun opplevde relasjonen til treneren som ødeleggende for henne som person.
Hvilken betydning slike relasjoner har, synes Frøyen er fascinerende. Og hun fikk mye kunnskap fra trenere som stiller utøverne sine dette spørsmålet:
«Hvordan må jeg jobbe for at du skal prestere?»
Trenerne snakker om viktigheten av trygghet og tillit.
– Det er ikke kosestund det er snakk om, men psykologisk trygghet. Det å være en del av et miljø som er fritt for mellommenneskelig risiko.
Innenfor organisasjonspsykologien er det et veletablert begrep.
– Da gjelder det å kunne si hva du mener, søke feedback, ta opp ting du er bekymret for uten å bli ydmyket.
De som har gode trener-utøver relasjoner og er en del av et psykologisk trygt miljø har en buffer mot forstyrrelser og kan ha fullt fokus på læring og prestasjon.
Nyttig lærdom
Andreas Lødrup ble verdensmester tre ganger, fikk EM-gull og mange andre internasjonale medaljer. Hendelsen i Russland førte til refleksjon. Han har det i bakhodet når han selv møter pasienter.
– Det at Daimi ga en anerkjennelse og forståelse for at det var kjipt, betydde mye.