Ikke minst har han en liten, beskjeden tatovering på venstre overarm: «fast». Rask.

– Jeg legger så mye timer i dette – nettopp for å bli det, sa Jakob Ingebrigtsen til TV 2 som forklaring like etter at han fått denne tatoveringen.

Jakob Ingebrigtsen har ikke pratet med norske mediene dagen før 1500-meterfinalen i Tokyo, men det har derimot pappa Gjert gjort. Og han kunne melde at sønnen «ikke er veldig preget av det som skjedde i semifinalen».

Etter semifinalen snakket både far og sønn om at Jakob ikke er interessert i å prate noe særlig taktikk med faren. Gjert Ingebrigtsen forteller:

– Allerede for noen dager siden ble han relativt innesluttet, fordi han forbereder seg på sin måte på det som skal komme – på sin måte. Du får ikke mye ut av ham. Han setter seg ikke ned og legger ut i det vide og brede, om at han føler seg slik og slik. Han er ferdig med det som er skjedd, og så ligger han og forbereder seg til det neste. Han sitter ikke og dveler ved det som har vært.

Han møter stort sett sønnen til mat og trening.

– Vi møtes og spiser, og vi møtes til trening. Om vi hadde tatt med alle ordene som blir vekslet mellom oss de siste 24 timene, så er det færre ord enn en liten artikkel i en avis. Det er ikke mange setninger. Jeg er bare til stede. Vi kjenner hverandre så godt gjennom så mange år at vi ikke trenger å snakke så mye.

– Jeg prøver å holde meg litt borte, for ikke å lage hull på den boblen. Jeg har forsøkt å pirke i overflaten på den boblen, men har fått smekk på fingrene et par ganger.

Pappa Ingebrigtsen sier at han har vært opptatt av at sønnene skal bli selvstendige.

– De må bli så selvstendige at jeg kan være hjemme, og de skal klare seg minst like godt. Jeg er egentlig bare i veien når vi kommer til mesterskap. Vi er ferdig med treningen. Jeg har aldri løpt en konkurranse som dem. Derfor er jeg like grønn som alle andre som sitter hjemme i sofaen. Men jeg vil jo gjerne ha kunnskap fra Jakob. Det er han som har kompetansen på det.

– Du må gi dem ansvar. Du må ikke ta fra dem ansvaret. Jeg har ingenting å bidra med. Men jeg skal få dem til å reflektere over det.

På spørsmål om hvor stort en OL-finale er, svarer Gjert Ingebrigtsen:

– Jeg ser på Jakob og merker på ham at dette er ikke noe vi har snakket om – om det er større eller mindre enn noe annet. Men jeg ser på hele kroppen hans at det er noe han har sett fram til og tenkt på lenge, uten at han har snakket om det. Men når han sier på pressekonferansen her før forsøket at han har tenkt på det i ti år, så er det like overraskende for meg som for dere, sier faren henvendt til norske journalister.

– Han er mer konsentrert. Det er vanskelig å trenge seg inn til ham. Han lukker seg inne i sine forberedelser.