– Det var tre dager på rad hvor veldig nære mennesker forsvant fra verden, og etter det så slet jeg skikkelig med å falle til søvn, forteller Pellegrino.
VG møter ham i sportsbaren på Aspmyra, hvor skjortekledde spillere i god fredagstradisjon tusler hjem etter å ha analysert 2–1-seieren mot Zürich, trent restitusjon og spist lunsj.
For Amahl Pellegrino er det stort sett kun to steder han oppholder seg. Det er enten sammen med lagkameratene på Aspmyra eller hjemme med familien. Søvnlidelsen insomnia gjør at han er nødt til å leve på en spesiell måte.
– Det var frustrerende første to årene, men nå klarer jeg å leve med det og er vant til det. Det er også en stor grunn til at min livsstil i sesong er som den er og at jeg er mye hjemme og slapper av. Det handler om å prøve å få seg en powernap når man kommer hjem fra trening, og samtidig være en god far også. Det er en balansegang, men en balansegang som er nødvendig og som er verdt det, forteller han.
– Kroppen ville ikke sove, fordi hver gang jeg sov døde det noen, fortalte Pellegrino for første gang til Drammens Tidende i 2019, ganske nøyaktig ti år etter at problemene startet.
En av de var hans tidligere trener Ronny Lian, som gikk bort brått 16. mai 2009. Pellegrino har tidligere fortalt overfor VG at han har følt på skyld for dødsfallet.
– Han var ekstremt viktig for meg og er som en far nummer to. Han hjalp meg å havne der jeg er i dag. Han hadde troen på meg da ingen andre hadde det. Det var veldig, veldig tøft. Det var sånn det startet, forteller Pellegrino.
– Hvordan er de nettene?
– I starten var det grusomt. Man prøvde å sove, men begynte å scrolle på diverse sosiale medier. Plutselig var klokken seks, så scrollet man litt til, så var klokken ni og da var det bare å stå opp og gå på trening. Nå har jeg aldri med telefonen når jeg går til sengs. De timene jeg får i sengen hjelper meg masse. Det er uansett om man ikke sovner, så er det viktig at kroppen får slappe av. Hvis man ser på TV så slapper ikke kroppen av på samme måte.
Han forsøkte å få hjelp på Bergen søvnsenter, men da han én dag fikk en tøff beskjed, vendte han aldri tilbake.
– Det er mye man har prøvd, men mye man ikke kan prøve fordi det er noen regler og piller som kan tas, som man ikke kan ta som fotballspiller. Jeg fikk beskjed om at hvis jeg ville bli ordentlig frisk så måtte jeg slutte med fotballen, og det var siste gang jeg dro dit.
– Er det sånn at du gleder deg bitte litt til du legger opp så du kan sove?
– Nei, jeg er ikke bygd sånn. Fotballen betyr så mye for meg at jeg er litt lei meg når jeg tenker på at jeg er 32 år. Jeg vet at fotballen er nærmere slutten enn starten. Jeg føler at jeg har så mange år som jeg ikke fikk spilt på toppnivå fordi jeg drev og kavet rundt i 4. divisjon som 21-22-åring. Jeg fikk min første proffkontrakt i Bærum som 22-åring, så jeg føler jeg har mange år som jeg prøver å ta igjen nå. Jeg er ikke mett. Langt ifra mett.
Søvnproblemene og lidenskapen for fotball var mye av årsaken til at Pellegrino ble oppfattet som et «problembarn» i slutten av tenårene og starten av 20-årene.
– Jeg tar med meg alt sinnet fordi folk forsvant fra livet mitt, at jeg ikke fikk sove, og da jeg først «snappet» så snappet jeg ordentlig. Det er jo det som på en måte var problemet mitt. Jeg var verdens største gladlaks før jeg havnet i de situasjonene. Ting fungerte heller ikke på skolen og jeg følte at skolen ikke var noe for meg. Når fotballen heller ikke gikk veien, så var det mye motgang.
– Jeg fikk hele tiden beskjed om at jeg hadde dårlige holdninger og at jeg var for tynn. Jeg trengte å komme meg litt vekk fra det miljøet i Drammen, og min største døråpner var Morten Tandberg, sier han.
Bærum trengte en spiss og til tross for at Tandberg ble advart om at Pellegrino «kom med en pakke», ønsket han å se nærmere på spissen.
– Han kom på vår neste hjemmekamp på Marienlyst stadion. Da han kom for å se på oppvarmingen hadde jeg allerede strøket, fordi jeg satte meg på en fotball og så på gutta varme opp, ler Pellegrino.
Men etter fem scoringer på en omgang ble han invitert på prøvespill et par uker etterpå – og det endte med hans første proffkontrakt.
– Han valgte å ta sjansen på meg selv om han fikk høre det han fikk høre. Det viser hvem han er som trener og som menneske. Vi er alle forskjellige, men det betyr ikke at vi er dårlige mennesker, sier mannen med 19 mål på 19 kamper i Eliteserien denne sesongen.
– Hvordan blir psyken av å ikke få sove?
– Det var helt jævlig. Det var noe av det jævligste når man kommer på trening og prøver å yte, men kroppen ikke fungerer. Det var tunge tider. Det var før jeg begynte å justere livsstilen min og forsto at jeg kanskje må slappe av mer enn jeg pleier.
Istedenfor å farte rundt tilbrakte han stort sett kveldene med Tokmac Nguen, Muhamed Keita og andre kompiser i Pellegrinos leilighet.
– Vi så på fotball, hadde tre store flatskjermer og så på tre kamper samtidig, og spilte kort og masse sånt istedenfor å være ute og gjøre dumme ting. Når man på en måte gjorde noen justeringer så begynte kroppen å spille litt mer på lag.
– Det høres jo ut som et drømmeliv?
– Det går fortsatt i tre kamper selv om jeg har blitt tobarnsfar, så ikke tenk på det, ler han.