– Når du kom hit, jeg skal ikke si du ble psyket ned, men du fikk høre hvor skapet skulle stå. For min del var det en fordel, for jeg var ganske beskjeden og hadde mest prosenter å hente der. Få frem litt aggresjon. Og han provoserte meg til jeg sprakk, sier Skammelsrud.

Nils Arne Eggen satte dype spor i Bent Skammelsrud. Det tok imidlertid en skikkelig utblåsning til før de fant tonen:

– For ørtende gangen var han på meg og klaget på noen pasninger som jeg selv mente var ganske bra. Men det var fordi jeg slo på mann, som jeg hadde lært hele livet. Pasningene skulle to meter foran. Jeg klikket og skjelte ham ut, og så ble det stille på treningsfeltet. Han kom mot meg og jeg husker at jeg tenkte «nå er jeg ferdig, hvor skal jeg spille nå?». Men så var det motsatt. Smilet kom frem og han var kjempefornøyd med at jeg hadde klikket, illustrerer mannen som senere ble Eggens kaptein om trenerens pedagogiske evner.

Den tidligere Rosenborg-helten fikk et nært forhold til treneren og i 2018 skrev han en hyllest til ære for Eggen i VG. Tanken var at mennesker så altfor sjelden deler ros og gode ord om hverandre før de har gått bort.

Det er han glad for at han gjorde i dag. Denne uken gikk hans tidligere sjef – og etter hvert så gode venn – bort, vel vitende om at det var mange som hadde satt pris på hans bidrag til deres liv.

– Det var en tung dag, og når journalistene ringte kom følelsene og tankene om hva Nils har betydd frem. Samtidig er jeg veldig takknemlig for å ha blitt kjent med ham og hatt han som trener. Jeg fikk være med på det eventyret som var her oppe. Vi var greie fotballspillere, men at vi skulle greie å slå de aller beste i Europa – det høres nesten ut som et eventyr, og det var akkurat det det var. Det verste er at vi hadde troen på det. Jeg flirer av hvor hjernevasket vi var på den tiden, forteller Skammelsrud til VG i dag.

Dypt på den sentrale midtbane ble Skammelsrud etter hvert en essensiell del av Eggens seiersmaskin. Sammen tok de 11 strake seriemesterskap mellom 1992 og 2002 – en tangering av den daværende verdensrekorden for spillere.

Eggen og Skammelsrud ga seg samtidig i Rosenborg, etter Champions League-kampen mot Lyon i 2002.

– Det sitter dypt i. Det var en trist kveld for min del, for jeg følte at jeg hadde noen år til innabords. Det var synd at Nils sluttet, for jeg hadde ikke sluttet hvis ikke han gjorde det, sier Skammelsrud, som ikke var ønsket med videre av påtroppende trener Åge Hareide.

– Det var en minnerik kveld, og jeg er takknemlig for at jeg fikk sluttet sammen med Nils, sier 55-åringen.

TAKK FOR OSS: Eggen og Skammelsrud bukker for Lerkendal-publikumet. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Først tenkte Skammelsrud at det skulle bli deilig å få slippe maset fra Eggen hver dag. Én dag etter han la opp, var det det han savnet aller mest. «Det er rart at du skulle bli så glad i en som kjeftet på deg to til fire timer hver dag», siterer han fra en annen gammel Rosenborg-spiller, Morten Knutsen.

– Han var helt ekstrem på å utvikle spillerne og laget. Det er en kjensgjerning at flere av oss ikke var landslagsspillere før vi kom hit, men så ble vi det, sier Skammelsrud.

– Det er vanskelig å ikke ta av når man vinner så mye?

– Der var han viktigst av alle. Vi var flinke til å ta vare på øyeblikkene. Det forsterker lagfølelsen, at man feirer sammen med dem man har lyktes sammen med. Etterpå kommer hverdagen, og det er da jobben gjøres. Desserten, som vi kalte det, var Champions League, forteller han.

RBK-LEGENDE: Skammelsrud jobber i dag som selger av massasjestoler. Foto: Kristian Helgesen / VG

Ute i Europa skapte Rosenborg ikoniske norske idrettsøyeblikk, med seire over Real Madrid, Milan og Dortmund.

– Vi kom som et råprodukt på 70 prosent, så klarte han å tyne alle 100 prosentene ut av deg. Alle idrettsfolk, og i hvert fall fotballfolk, har noen prosenter som ikke kommer frem på grunn av diverse ting. Han var en mester til å få skviset ut «godfoten», mener Skammelsrud.

«Godfoten» er navnet på Eggens fotballbok- og filosofi. En tankegang Skammelsrud håper vil leve videre på Lerkendal til evig tid.

– Ikke bare det sportslige, men det er en del postulat og læreregler som vi ble oppdratt i, som jeg mener det er viktig å ta med seg videre. «Det er viktigere å gjøre andre gode enn å være god selv», det er sånne ting som sitter i, mener han.