Foto: Klaudius

Bortskjemte Tromsø er havnet i bakevja

KOMMENTAR: Nord-Norge er representert som aldri før på A-landslaget. Men Tromsø har ingen. Hvorfor det?

Vardø, Lofoten, Alta og Bodø x 2 har den siste uka kunnet glede seg over at spillere fra deres hjemtrakter har vært innom det norske A-landslaget. Stefan Johansen (Vardø), Mathias Normann (Svolvær) og Tore Reginiussen (Alta) har hatt fremtredende roller.

Jens Petter Hauge (Bodø) burde spilt mer, men fikk til slutt noen fortjente minutter på tampen av 4-0-seieren mot Romania. Patrick Berg venter i skrivende stund enda på debuten, men kan fort få den mot Nord-Irland onsdag kveld.

For drøye seks år siden satt jeg på et under halvfullt Wembley, der Englands kaptein Wayne Rooney scoret kampens eneste mål. En ganske ubetydelig treningskamp de fleste glemte rimelig raskt etter at den var over.

I den mørke engelske høstkvelden var det likevel noe å rapportere hjem til Tromsø om. Ruben Yttergård Jenssen fra Olsgårdlia startet kampen, og ble etter hvert kaptein for Norge. I den smale og trange pressesonen etter kampen fikk jeg huket tak i Ruben som fortalte om opplevelsen som en «guttedrøm».

Da vi sto der, var det ikke mulig å overse oppmerksomheten Rubens kapteinskollega Rooney fikk i de minuttene sistnevnte avså til pressekorpset. I et øyeblikk sto den daværende Manchester United-spilleren nærmest rygg mot rygg mot Jenssen før han takket for seg i det klokka nærmet seg midnatt.

I den samme troppen tatt ut av Per-Mathias Høgmo, fant vi også Morten Gamst Pedersen og Tom Høgli, spillere med fortid i TIL. Og la oss ikke heller glemme den Tromsø-bosatte landslagslegen Jorid Degerstrøm, som i akkurat denne kampen opplevde engelsk «gjestfrihet» da hun ble plystret på av 35.000 engelskmenn, på vei ut for å hjelpe skadede spillere.

Tromsøværinger med kamper på A-landslaget for herrer tar det ikke så lang tid å nevne opp. De sju jeg kom på i farta var Tor Pedersen, Roger Nilsen, Steinar Nilsen, Ole Martin Årst, Rune Lange, Knut Borch og Ruben Yttergård Jenssen. Nevnes må også Marie Dølvik fra Stakkevollan på kvinnesiden.

Lista blir lengre hvis vi inkluderer spillere fra andre steder som var landslagsspillere samtidig som de spilte for TIL. Det er da du får inn navn som Høgmo, Gamst Pedersen, Høgli, Sigurd Rushfeldt, Erik Pedersen, Thomas Drage, Ruben Kristiansen, Thomas Kind Bendiksen, Lars Iver Strand, Morten Moldskred, Tore Reginiussen, Einar Rossbach, Tore Andre Flo og Jonny Hanssen.

Så her sitter vi i 2020, uten verken tromsøværinger eller nåværende TIL-spillere i landslagstroppen til Lars Lagerbäck. Etter mange år med jevnlig representasjon. Men man kan samtidig se at det finnes spillere fra alle andre steder i landsdelen der.

Det sammenfaller både med at TILs A-lag har slitt de siste årene, og at nåløyet for å komme inn på A-landslaget fra en norsk klubb akkurat i denne perioden under den svenske landslagssjefen har vært enda smalere enn vanlig.

Antall spillere på A-landslaget er en enkel måte å måle status på Tromsø som fotballby og TIL som klubb. Det gir ikke et fullverdig svar, men kan langt på vei fortelle om hvor vi er. Å finne årsaken eller svaret på hvorfor Tromsø og TIL er havnet i bakevja er det like mange svar på som det finnes synsere.

Av dem jeg har snakket med dras blant annet TILs utviklingsavdeling fram. Som en åpenbar motor for talentutvikling i Tromsø og Nord-Norge har NTG-akademiet siden oppstart i 2010 fått opp en rekke spillere i A-laget. Men få har lyktes å etablere seg i toppsjiktet av Eliteserien, og ingen som har blitt A-landslagsspillere.

Den nærmeste i dag er U21-landslagsspiller Marcus Holmgren Pedersen fra Hammerfest. Som de fleste er kjent med ble han ikke satset særlig på i TIL, og solgt videre til Molde i februar for en pris som i dag trolig er mangedoblet.

Sammenligningen med Bodø/Glimt er både enkel og populær for å finne et svar. De siste årene har Glimt fokusert mye på hvordan enkeltspillere skal utvikle kvaliteter som gjør dem konkurransedyktig både på norsk og internasjonalt toppnivå. Bodøværingene Jens Petter Hauge, Patrick Berg og Fredrik Bjørkan er åpenbare eksempler her.

Å forvente landslagsspillere fra Tromsø eller TIL hver eneste gang det tas ut en landslagstropp er kanskje å sette standarden for høyt. Vi ble uansett godt vant gjennom nesten 30 år, og må nå konstatere at vi er kjørt av lasset.

Noen vil selvsagt påpeke at talentene finnes der. Sebastian Tounekti (18, Tromsdalen), Bryan Fiabema (17, Kroken) og Isak Hansen-Aarøen (16, Alfheim) er alle mulige A-landslagsspillere. Men mange har vært i samme posisjon som dem, uten å lykkes.

Ruben Yttergård Jenssen er i dag 32 år. Hvor lenge må han vente for å se den neste lokale gutten ta det samme steget som han gjorde?