Ligaen klubben kommer fra, er rangert som nummer 18 i Europa. Treneren deres ble denne uken dømt til fire års fengsel. De lå under med 0–2 etter det første oppgjøret. Likevel sendte Dinamo Zagreb Tottenham hodestups ut av Europa League.

Mannen som etterpå subbet over banen på vei mot garderoben, var tidligere kjent som fotballens mest innovative trener. Nå står ikke stort mer enn skjelettet av fordums storhet igjen. Kanskje var dette José Mourinhos aller største ydmykelse.

3–0. 3–2 sammenlagt. Hat trick av Mislav Orsic.

I etterkant kom kjente toner. Dem som handler om hvordan spillerne ikke lystrer.

– Jeg forberedte spillerne på å møte Orsic. Jeg ga dem all informasjon om ham. Jeg vet ikke hva annet jeg kan si, sa Mourinho på pressekonferansen.

Tankene går til da han som Chelsea-manager på kanten av stupet i desember 2015 følte seg «forrådt» av spillerne etter et nederlag for Leicester.

Torsdag kveld understreket Mourinho i det minste at han selv er en del av laget som sviktet. Men den som lukket øynene mens han snakket om spillernes manglende lidenskap, kunne fort forvekslet seansen med et av mange intervjuer fra da han var Manchester United-manager.

Denne filmen er som en dårlig oppfølger som aldri burde vært laget.

Mange års nedtur

Hva går gjennom hodet til Tottenham-styreleder Daniel Levy nå?

Noe av det som kom tydeligst frem i Amazon-dokumentaren All or nothing, er hvordan Levy lot seg forføre av Mourinhos karisma. Det er den samme magnetiske kraften som har gjort at han har fått sjanse på sjanse på det øverste nivået.

Kraften kommer først og fremst av hvordan han bergtok fotballverdenene for 17 år siden. Mourinho ble engelsk fotballs største profil, større enn spillerne.

Men i praksis har Mourinhos nedtur vart i mange år.

  • Mourinhos forrige store triumf var Premier League-tittelen i Chelsea-comebacket i 2015. Seier i Europa League med Manchester United i 2017 når ikke opp i denne sammenhengen. Den reddet bare stumpene av sesongen.

  • Det kan imidlertid argumenteres for at nedturen startet også før comebacket i Chelsea. Kanskje er det like naturlig å si at vendepunktet kom i 2012. Da sikret han Real Madrid ligatittelen foran Barcelona. Neste sesong havnet de 15 poeng bak rivalen. Champions League-drømmen han ble hentet for, ble aldri noe av.

  • Syv av Mourinhos åtte ligagull kom i løpet av de ti årene mellom 2003 og 2012. Begge Champions League-triumfene er fra samme periode.

Tidligere i karrieren ble det snakket mye om Mourinho-kurven. Han tok over et lag og løftet det umiddelbart. Sesong to var høydepunktet. Andresesongene bragte med seg Champions League-gull for Porto og Inter. Ligagull for Real Madrid. Overlegne ligatitler for Chelsea. Så begynte det å rakne.

Problemet de siste årene er at toppene ikke har vært like høye. Det kan handle om to ting. Det ene er at portugiserens metoder ikke lenger er like effektive. Det andre er at fotballen rundt ham har forandret seg.

Ikke merkelig

At Mourinho ikke holder tritt med utviklingen, er strengt tatt ikke så rart.

Miguel Delaney i The Independent har kartlagt hvor lenge de store managerne i historien har vært på topp. Gjennomsnittet for 50 managere havnet på 12,3 år. Regner du Mourinhos topp frem til 2015, er det 13 år. Til sammenligning står Pep Guardiola og Jürgen Klopp nå henholdsvis på 11 og ti år.

Sir Alex Ferguson knuser resten på listen med sine 34 år på topp. Det underbygger hva som trolig var hans viktigste egenskap: evnen til å tilpasse seg.

foto
Sir Alex Ferguson regnes som fotballhistoriens kanskje største manager. Her sammen med sine tidligere spillere Ole Gunnar Solskjær og Gary Neville. Foto: Carl Recine / REUTERS / NTB

Fotballhistorien går i sykluser. I perioder er det defensiv styrke som gjelder. De siste årene før pandemien har det handlet om et stadig mer intenst press. Det endrer spillereglene. Da Mourinho nådde sin andresesong i Manchester United, sto han plutselig overfor en konkurrent som rasket med seg 100 poeng og scoret 106 mål.

Også pandemien har påvirket spillereglene, i hvert fall midlertidig. Der er det faktisk Guardiola som har tilpasset seg best. Han forsto at de måtte løpe mindre på grunn av økt kampbelastning. Justeringen har igjen gjort Manchester City til vinnermaskiner.

Man skulle tro at denne sesongen, der kampforberedelser sluker tid fra trening, ville passet Mourinho. Men denne gangen varte toppen bare i noen uker. I desember ledet Tottenham tabellen. Drøyt 100 dager senere er de 26 poeng bak. Nå handler det meste om å sikre Champions League-spill. Ligacupen kan aldri bli noe mer enn et plaster på såret.

Det er lett å bli historieløs i fotball. Mauricio Pochettino løftet Tottenham høyt. Men da han fikk sparken høsten 2019, hadde laget sakte, men sikkert prestert dårligere. Champions League-finalen samme år dekket over noe av dette. Prosjektet så blodfattig ut.

Spillerne må naturligvis også se seg selv i speilet nå.

Men kanskje tenker Levy at han heller burde gitt Pochettino midlene til å bygge opp et nytt lag før nedturen startet. I stedet satset han på en gammel sirkushest basert på tidligere meritter.

Det er ikke gull alt som glimrer.