– Godt spørsmål, åpner treneren med gjenoppstått «Per-Messias»-stempel etter et suverent seriegull i Allsvenskan.

Nå har Høgmo plassert seg i sofaen med panoramautsikt ut mot de to kunstgressbanene som bare utgjør litt av BK Häckens enorme treningsfelt, der deler av megaturneringen Gothia Cup spilles hver sommer i Göteborg-klubbens regi.

Det er – foreløpig – Gothia Cup som gjelder i BK Häckens administrasjonsbygg. Rett ved oss står trofeet utstilt i en glassmonter, men snart skal det skinne om kapp med Lennart Johanssons pokal.

Selve SM-gullet kommer til nordsiden av Göteborgs sentrum når sesongen avsluttes søndag med sjarmørmatchen hjemme mot Norrköping foran 6300 på et fullsatt Bravida Arena.

Veien til klubbens første serietittel har vært eventyrlig. I dette VG-intervjuet åpner Per-Mathias Høgmo opp om interessen fra større klubber, Champions League-målsettingen for neste år og hvordan de har erobret det svenske fotballriket på «typisk norsk» manér, blant annet med inspirasjon og kunnskap fra Bodø/Glimt.

Spørsmålet Høgmo må tygge litt på, er hvilken norsk klubb som minner mest om Häcken – i håp om å sette seriegullet i et slags hjemlig perspektiv. Det er ikke lett.

Fortsatt regnes Häcken som nest størst i Sveriges nest største by. IFK Göteborg er foran om du regner tradisjoner, titler og tilskuere.

Men det er stort sett det eneste som er igjen på Gamla Ullevi. Det begynner – utrolig nok – å bli en stund siden 1980 - og 90-tallet, da «Änglarna» svevde fra det ene svenske mesterskapet til det andre og dominerte europeiske klubbturneringer.

At Häcken sikret mesterskapet med en knusende 4–0-seier på IFKs slitte gressbane, og samtidig omsetter for godt over 100 milloner mer enn byrivalen, gjør bildet på tronskiftet skarpere.

Slik blir det umulig å sammenligne Häcken med «nummer to-klubbene» i de største norske byene. I Oslo er det KFUM, Bergen har Åsane og Trondheim byr på Ranheim. De er smurfer målt mot topptrimmede Häcken. Det samme blir faktisk alle klubbene i Eliteserien.

Landets to største på omsetning er Rosenborg og Bodø/Glimt. Hele RBK-konsernet omsetter for rundt 184 millioner i år, Bodø/Glimt går trolig enda litt høyere og knuser sitt opprinnelige budsjett på nesten 132 millioner. Det samme gjør Molde, som nærmer seg snaut 170 millioner – 50 millioner mer enn antatt i vinter.

PRATET MED PATOS: Seierstalen til Per-Mathias Høgmo på Häckens gullfest blir beskrevet som noe som kunne vært en politiker etter en valgseier. – Jeg trakk frem at det er noe alle er med på, sier han. Foto: Adam Ihse/TT

Häcken omsetter for minst 250 millioner i 2022. Av det utgjør Gothia Cup-pengene 100 millioner. Men også uten ungdomsturneringen, som har ekspandert til andre verdensdeler, går Häcken-butikken omtrent på nivå med den Røkke-rike norske seriemesteren og jevnlige europacupdeltageren.

– Vi er topp seks-klubb i Sverige på økonomi. Og ser du på fasilitetene her, er det et av Skandinavias beste treningsanlegg. Kvinnelaget blir nummer to, vi vinner, og det speiler en klubb som har og har hatt ambisiøse ledere. Jeg så et tall på at vi også er foran Djurgården (serietoer) på spillerlønningsbudsjett. Publikumsmessig har det tradisjonelt vært 4000 i snitt. Sånn kan du sammenligne med Bodø/Glimt når det gjelder publikumstall, resonnerer Høgmo.

– Men husk at Göteborg som fotballby hadde fem lag i Allsvenskan på 2000-tallet. Det er en by som er på størrelse med Oslo, som har to Allsvenskan-lag nå, to på nivå to og en enorm fotballkultur med stolt historie med IFK. Jeg merker at det er en voldsom fotballinteresse, sier Häcken-sjefen.

– Hvor sensasjonelt mener du SM-gullet er?

– Hehehe… Jeg må si det at da jeg kom hit i juni i fjor, og med den krevende sesongen vi hadde i fjor, med alle skadene – det er den mest slitsomme fotballsesongen jeg har hatt. Vi kunne ikke stille samme lag en eneste gang. En fotballfaglig krevende utfordring. Fra dét til å ta gull i år, er en helt spesiell historie. For det er spesielt å vinne første gang.

PER-FEKT MATCH: Lars Olden Larsen, som har gått på lån til Häcken fra russiske Niznij, sammen med Høgmo på treningsfeltet. Han er sønnen til Drillos gamle fotballanalytiker fra 1990-tallet, Øyvind Larsen. Foto: Gisle Oddstad / VG

Fra før har han to trenergull: Som kvinnelandslagssjef under OL i 2000 og med Rosenborg i 2006 (trente halve sesongen).

Det er ikke helt urimelig å hevde at det er en moderne miks fra to av hans tidligere arbeidsgivere NFF og Rosenborg som fotballdoktoren Høgmo har rørt sammen i Häcken-gryten. Ispedd en dæsj Bodø/Glimt.

Det er 4–3–3, spill i lengderetning, relasjonelle ferdigheter, soneforsvar og innøvde angrepsmønstre. Pluss faste yogaøkter og «mindfulness». Drillo-begrepet gjennombruddshissighet finnes ikke på fotballsvensk, men Häcken har definert for alle hva det betyr.

– Jeg har «Nils Arne-kulturen» under huden og spilte mye med 4–3–3 på U21-landslaget. Å ha tre sentrale på midtbanen er jeg overbevist om at det man ha, for ikke å havne i undertall. Pluss at jeg ville ha en bakre firer, og det lå en føring fra klubben på én spiss. Det rimet godt med min filosofi, forteller Høgmo.

– Det har vært mer fokus på intensitet i norsk fotball. I Sverige har det vært fokus på etablert angrepsspill og ulike formasjoner. Jeg ser at vi har vært og er mer gjennombruddshissig enn motstanderne og fått betalt for det. Samtidig har vi utviklet et spill mot etablert. Men vi gjør det med fart, sier Høgmo – og viser til denne goalen mot IFK Göteborg, der Norges tidligere landslagsstopper Even Hovland (33) er tredje sist på ballen:

Du kan mistenke målscorer Mikkel Rygaard for å ha hørt Høgmos stemme i hodet i dette angrepet. For det tar ikke så mye mer enn fem sekunder fra hans første touch på motstanderhalvdelen til avslutningen.

Siden den norske treneren justerte kursen fra i fjor til i år har han stått på feltet og talt ned for å få tempoet opp.

– Vi teller hele tiden. Høyt. Hvor lang tid har du på deg på å ta et innkast, et frispark eller avslutte et angrep. Idet du passerer midten, begynner vi nedtellingen. Fem-fire-tre-to! Det blir en voldsom bevisstgjøring, påpeker Høgmo.

– Vil det si at det er en fordel «å spille norsk» i Sverige?

– Der kommer den tabloide… ler nordmannen. Så svarer han:

– For en som har holdt på noen år, husker jeg Åge (Hareide) tok gull med Helsingborg med de samme tankene. Jeg var spent da jeg kom tilbake hvor landet lå. Men mine analyser var at vi ville skille oss ut, min interesse for å gjøre det var god match, og klubben ønsket det. Vi er mer relasjonelle enn motstanderen. Derfor går det fort, utdyper Høgmo.

– Jeg sier om svensk fotball: Det er en del konservativt her, og mye er bra, men mye trengs å sees på med nye øyne. Den diskusjonen vi har hatt (om spillestil) på 2000-tallet, er blitt utsatt her, fordi landslaget har klart å gå til mesterskapet, og de har hatt gode spillere. Den kommer her nå, spår Häcken-treneren.

Han startet på bunnen i juni i fjor. Ikke fordi hans siste trenerjobb bare ga moderat suksess for Fredrikstad eller at han før det igjen var utskjelt som norsk landslagssjef. For Häcken lå sist i Allsvenskan. Rett nok etter akkurat å ha spilt cupfinalen og blitt nummer tre i 2020.

Det var Allan Gaarde, den tidligere Viking-spilleren som ved dette tilfellet representerte et dansk rekrutteringsbyrå på jakt etter Häckens nye trener, som tok kontakt.

Høgmo ble raskt interessert og fikk slutte kostnadsfritt og uten oppsigelsestid i sin daværende lederjobb i NFF. Etter ett møte mellom partene sa Häcken samtidig ja til Høgmos ønske om å ta med Martin Foyston, hans tidligere landslagsassistent.

GODE HJELPERE: Fysisk trener Jordi Gonzalez (til venstre) og assistent Martin Foyston har flankert Per-Mathias Høgmo over tid. Begge var i støtteapparatet da Høgmo var landslagssjef, og begge har ledende roller i Häcken. Foto: Gisle Oddstad / VG

Det første året handlet om å overleve. Deretter ble nesten hele elleveren skiftet ut, «rollespillere» hentet inn og 4–3–3-lag som Manchester City, Liverpool, Ajax og Bodø/Glimt ble studert. Klubblegenden Erik Friberg (36) ble tilsidesatt. Even Hovland ble signert.

Et Rosenborg i midtstoppernød ville ikke gi sogningen mer enn ett år til. Av Høgmo fikk han to, og ifølge treneren har 33-åringen blomstret i Häcken-fotballen og minnet om Nils Arne Eggens gamle stjernestopper Erik Hoftun.

Hovland er ikke Høgmos eneste importvare. Bodø/Glimt-trener Kjetil Knutsen og spesielt hans assistent Morten Kalvenes har utvekslet ideer og samtaler og bidratt til 62-åringens gulsorte Glimt-kopi i Sverige.

– Jeg snakker mye med Kalvenes. Nå som vi spiller relativt likt på en del områder, blir det veldig fruktbare diskusjoner. Men du ser også nyanseforskjeller, svarer Høgmo om likhetene – og minner om noe det kan være lett å glemme:

– Da jeg trente Tromsø, spilte vi i Europa, og jeg husker Runar og Ørjan Berg kom fra Bodø til Tromsø for å hente impulser. Da skulle Glimt spille Obosligaen mot Asker, og jeg sa at «ja, det blir litt en av höjdare...». Og nå er de der. Det er litt Bayern München over Glimt. Fotballfolk som kan faget i ledende posisjoner og kontinuitet og historie, sier Høgmo.

Han beskriver seg selv som en slags manager med «helikopterperspektiv» – som sjefen til 40 ledere og spillere. Men er aktiv på treningene i praksis hver dag.

– Trenden på de 66 målene vi har scoret, er at det er mye fart, både i overgangsspill og mot etablert. Vi driver ikke og triller ball. Den tendensen var litt i Norge. Glimt har kommet inn og revolusjonert litt, Molde har også tatt et steg i den retningen og er mye mer direkte i år. Det var også det jeg så internasjonalt: Det går mye hurtigere i lengderetning. Vi er tilbake til 90-tallet vårt! Men du må også ha kvaliteten til å spille deg gjennom bakfra. Du kan ikke bare klinke langt, prosederer Høgmo.

FULLT INTEGRERT: Lengst unna styrer Per-Mathias Høgmo Häckens herretrening, samtidig som klubbens kvinnelag har sin økt. Der spiller blant annet Andrine Hegerberg. Foto: Gisle Oddstad / VG

Foreløpig går 62-åringen fortsatt på kontrakten han skrev under sommeren i fjor. Det betyr at han bare har ett år igjen i Häcken. For 2023 lister han opp ett mål:

– Gruppespillet i Champions League. Det sier seg selv. Nåløyet er blitt trangt. Malmö har vært der som svensk aktør, så listen må ligge der, mener Høgmo.

Han ledet Rosenborg i turneringen mot Real Madrid, Lyon og Olympiakos for 17 år siden. Men Bravida er noe annet enn Bernabéu; arenaen fyller ikke UEFA-kravet om 8000 sitteplasser og Häcken må trolig låne IFK Göteborgs Gamla Ullevi om de spiller seg dit.

– Kan du garantere at du er her neste år?

– Vi skal sette oss ned nå etter hvert og se litt fremover. Så får vi se.

– Er det sånn at Häcken ikke ønsker at du skal «gå på oppsigelse» neste år?

– Nei. Men vi har ikke diskutert noe utover toårsavtalen. Jeg ønsker ikke det før vi er ferdige med sesongen.

EN DEL AV NOE STØRRE: Da spillerne var samlet igjen første gangen etter seriegullet, tok Per-Mathias Høgmo frem dette mosaikkbildet. – Det er sammensatt av flere biter, og det utgjør en helhet. Det er det vi har vært med på, forklarer han. Foto: Gisle Oddstad / VG

– Du har sagt du har fått noen tilbud mens du har vært her?

– Det har vært mye tilbud. Både i løpet av sesongen og fra ulike hold. I hele verden, egentlig.

– Er det noen sportslig interessante tilbud?

– Ja, absolutt. Det var noe veldig sportslig interessant for knappe to måneder siden. Men vi ledet serien. Selv om det var attraktivt, så var det ikke aktuelt å hoppe av nå. Det var jeg tydelig på.

– Jeg kan ikke si hva det var. Det var veldig attraktivt, sportslig attraktivt. Klubben var informert om det. Jeg sa i fra at jeg var i samtaler, opplyser Høgmo.

– Hvor lenge skal du jobbe?

– Jeg blir 63 år 1. desember. Så lenge jeg har energi, er nysgjerrig og er utviklingsorientert, skal jeg jobbe.

– Du er blitt nevnt som en mulig ny landslagssjef for Sverige og sagt det er uaktuelt?

– Så vondt vil jeg ikke meg selv, som jeg har sagt. Men det mener jeg. Jeg skal ikke bli landslagstrener, lyder garantien fra Allsvenskans beste klubbtrener i 2022.