At en ung spiller ble solgt rett fra lille Bodø/Glimt til enorme AC Milan, var i seg selv en unik begivenhet.

At denne unge spilleren har hevdet seg som det Gazzetta dello Sport kaller italiensk fotballs store åpenbaring den samme høsten, gjør historien enda mer fascinerende.

Det er to år siden nå 21 år gamle Hauge spilte for Aalesunds andrelag og tapte 0–1 for Sportsklubben Rollon. Søndag er han aktuell for sin første kamp fra start i Serie A (hjemme mot Parma klokken 20.45) etter fire scoringer på 379 minutters spill for sin nye klubb.

Hvordan er det mulig? VG har søkt svar hos pappa Jan Ingvald Hauge samt flere italienske og internasjonale eksperter med stor kjennskap til AC Milan og miljøet rundt, og øyne og ører på innsiden av treningsanlegget Milanello.

Hauges mentalitet

Det første som trekkes frem av ESPN- og Gazzetta dello Sport-profilen Gabriele Marcotti er det han kaller Hauges «bagasje». Karrieren hittil har ikke vært en dans på roser for den dribleglade kantspilleren. I august 2018 var han lei etter fire måneder uten en kamp fra start for Bodø/Glimt. Han ble lånt ut til Aalesund i Obos-ligaen, men var også der ubrukt reserve i elleve kamper.

Han måtte nøye seg med spill for andrelaget. Det var forsvinnende få tegn til at han skulle bli en internasjonal stjerne.

– Han har fått slag i trynet før. Han har opplevd nedturer. Han har allerede vært nødt til å se seg selv i speilet og stille seg tøffe spørsmål. Slike erfaringer kan være helt avgjørende. Han har ikke stjernenykker, men frykter samtidig ingenting. Det er en gyllen kombinasjon, sier Marcotti.

– Vi tror ikke helt at det går opp for ham hvor han er. Han er så kald, han er som en robot, han har ingen frykt, han spiller som en veteran, sier Tuttosport-journalist Pietro Mazzara.

– Jens Petter trives i Italia og får energi av all oppmerksomheten, sier pappa Jan Ingvald Hauge.

Databasert speiding

Da Milan signerte Hauge bare timer etter at han hadde herjet mot dem i Europa League, kunne det virke som at de bare kastet seg rundt og hugget til på en spiller de nettopp hadde blitt kjent med.

Det stemmer overhodet ikke.

– Det som er underrapportert, er at de fulgte ham i mange, mange måneder før det, forklarer TV-profilen James Horncastle, som skriver og snakker om italiensk fotball for The Athletic, BT Sport og BBC.

Milan har nemlig revolusjonert rekrutteringen sin de siste årene. For to år siden hentet de Geoffrey Moncada, hjernen bak mange geniale signeringer i Monaco, som sjefsspeider for å sette opp et globalt nettverk og en helt ny måte å jobbe på.

Raskt har de etablert et av de mest velfungerende speidernettverkene i Europa, godt hjulpet av nyskapende bruk av dataanalyse.

– De støtter seg veldig mye mer på dette enn andre mer tradisjonelle klubber. Uten dette ville Hauge aldri dukket opp på radaren deres så tidlig. De fulgte ham i et helt år før de møtte ham i Europa League, sier Marcotti.

Han mener det ble sett på som «kontroversielt» da Milan brukte skarve fem millioner euro på en helt ukjent spiller fra en liten liga.

– Folk spurte: Hvordan kan dere hente en god spiller til den prisen? Henter dere bare spillere uten navn? Mange er sjokkert over hvor fort han har slått til, sier Marcotti.

Milans forvandling

De nye speidermetodene er en del av en total forvandling av den gamle italienske storheten. AC Milan har ikke vunnet ligagull siden 2011, og i 2018 fikk klubben nok. Etter flere mislykkede forsøk på å gjenreise storheten ved å hente dyre stjernespillere, ble kursen endret da Elliott Management overtok eierskapet fra et kinesisk konsortium i 2018.

Marcotti oppsummerer den nye strategien: Det handler om å finne skjulte skatter og bevege seg vekk fra veteraner og store navn på dyre kontrakter. Under det første sommervinduet under de nye eierne signerte Milan kun spillere under 26 år.

– Hauge representerer den vellykkede revolusjonen, sier Mazzara.

Det nye miljøet i Milan, der unggutter som Hauge, Rafael Leão, Alexis Saelemaekers, Brahim Díaz og Sandro Tonali blomstrer i harmoni med ringrever som Zlatan Ibrahimovic, gjør at alt ligger til rette for at Hauge kan utfolde seg fritt. Det er utypisk italiensk.

– Vanligvis er det slik i Serie A at de eldre spillerne driver garderoben. De unge spillerne må rette seg etter dem. Hvis en 19-åring bommer på et langskudd i Nederland, vil fansen klappe og oppmuntre ham, men i Italia vil veteranene på laget skjelle dem ut som idioter, innleder Marcotti.

– Men det som har skjedd i Milan, er at de unge spillerne nå oppfordres til å ta sjanser. Hauge er en av dem som nyter godt av det, sier han.

– Generelt tror jeg AC Milans unge og talentfulle profil sammen med de rutinerte skandinaviske nøkkelspillerne passer Jens Petter veldig bra. Jeg tror han er veldig motivert for å utvikle seg videre og at han vet hvordan han skal jobbe fremover for å nå sine mål, sier Jan Ingvald Hauge.

Zlatan-effekten

Vanligvis ville forventningene og presset kanskje begynt å vokse rundt Hauge etter prestasjonene i starten av Milan-karrieren. Men det er flere faktorer som er med på å skape ro rundt ham:

Han ble hentet for kun fem millioner euro.

Det er knyttet langt større forventninger til 20-åringen Sandro Tonali som blir sett på som den nye Andrea Pirlo og kan koste klubben totalt 40 millioner euro.

Tribunene er tomme.

Og Milan har Zlatan Ibrahimovic. Så pressen skriver stort sett om ham.

– Han skjermer på mange måter Hauge veldig godt, slik at han kan få holde på i fred og ro mens andre bærer presset på skuldrene sine, sier Marcotti.

– Historien om denne Milan-sesongen handler om jakten på seriegull og scoringene til Zlatan. Hauge og Europa League-kampene er bare en bihistorie. Det har vært bra for Hauge, sier Horncastle.

Pietro Mazzara understreker den andre Zlatan-effekten:

– Hauge trener hver dag med Zlatan. Han hever alle lagkamerater og krever at alle er på hans nivå på trening og i kamper. Det må være utrolig inspirerende for en ung spiller.

Pioli-metoden

Trener Stefano Pioli har også spilt en viktig rolle i Hauges hurtige suksess. 55-åringen overtok etter Marco Giampaolo på høsten i fjor.

Forgjengeren fikk sparken etter få måneder og fikk mye kritikk for at han aldri endret sin 4–4–2-formasjon med «diamant-midtbane» til tross for at de fleste mente laget ikke hadde spillere som passet til det.

– Dette kan høres banalt ut, men Pioli er en manager som bruker spillerne sine i sine beste posisjoner. Han skjønner hvor de må spille for å uttrykke seg best mulig. Da er det mye lettere for nye spillere å komme inn og prestere, sier Horncastle.

For Hauge har målene ofte kommet på samme måte: Han dribler seg inn fra venstresiden og avslutter med høyrefoten.

– Pioli har gjort en kjempejobb med Hauge. Han gir ham mye frihet i angrep og vil ikke begrense ham, sier Mazzara.

Marcotti nikker anerkjennende:

– Beskjeden fra Pioli er: Vi liker deg fordi du er rask, tar sjanser og er god til å drible. Så fortsett med det!