Da midtstopperne Tom Pettersson og Espen Garnås styrte inn hver sin scoring etter en dødball i vårderbyet på Åråsen sikret ikke det bare 2–0-seieren til Lillestrøm. Men også at den innbyrdes historikken mellom klubbene ble så jevn det er mulig å få den:

27 seirer til Vålerenga, 27 uavgjorte og 27 Lillestrøm-seirer er tallenes tale på de 81 gangene klubbene har møttes i seriekamp i den øverste divisjonen på herresiden før søndagens utsolgte og Max-sendte rivaloppgjør på Intility Arena.

VG har sjekket et knippe andre europeiske «derbies» – og ingen av dem kan måle seg den nåværende statistikken til Vålerenga og Lillestrøm:

– Vålerenga - Lillestrøm er utvilsomt Norges heteste fotballrivalisering. Kampen er unik også i et europeisk perspektiv. Dette er ingen kamp som handler om å være best i en by, eller en kamp der to relativt likeverdige byer kjemper mot hverandre. Ingen andre europeiske land kan vise til at hovedstadens mest populære lag har sin aller fremste rivalisering mot et lag fra en mye mindre by i hovedstadens periferi, påpeker Magnus Borgen, forfatter av boken «Fiender til vi dør», som tar for seg fotballens heftigste oppgjør verden over.

Han tror nettopp at det er så jevnt i resultatene over så lang tid, er en viktig årsak til at rivaliseringen stadig lever mellom Oslo Øst og stasjonsbyen under to mil unna. Den startet tilbake i Lillestrøms storhetsperiode på andre halvdel av 1970-tallet, da Vålerengas Rune Hansen meldte overgang for å bli lagkamerat med Tom Lund.

– Dette er en rivalisering som bør tas vare på, med sanger om traktor og ljå fra den ene kortsiden og en gammel tante som hater Vålerenga fra den andre. Likegyldighet til historikk og motstanderlaget er en av de største truslene mot den moderne fotballen, mener Borgen, som selv er Vålerenga-patriot.

Tidligere Vålerenga-spiller Rasmus Lindkvist har spilt og scoret i derbykamp både i Norge og Sverige (for AIK mot Djurgården), og en kikk på resultatene fra svenskens periode i VIF er som å understreke hvor tett det er og har vært:

Han var med på å vinne to kamper, tapte to kamper og spilte tre uavgjort mot Lillestrøm.

– Det var selvsagt sykt morsomt å spille de kampene. Det ble sjeldent et kampbilde noen av lagene ville ha. Det ble ofte «krig» og mange tøffe dueller, og det er noen av faktorene som spiller inn på at det ofte blir jevne oppgjør, sier den nåværende GIF Sundsvall-spilleren, som scoret i derbymatchen for åtte år siden:

I Stockholm er styrkeforholdet helt annerledes. AIK fra Solna har et historisk overtak med langt flere seirer mot sentrumslaget Djurgården (34 seirer mot naboens 15). Lindkvist skal følge søndagens batalje fra Intility etter at han selv har spilt mot nettopp AIK for Sundsvall.

– Jeg må nesten si at AIK-Djurgården er større. I Stockholm kommer det 40-50.00 fans på tribunene og man hører ingenting på banen. Man kan nesten sammenligne Stockholm-derbyet med de største hatoppgjørene i Europa, melder Lindkvist til VG.

Petter Myhre – tidligere Vålerenga-trener og nå Geir Bakkes assistent i Lillestrøm – reagerer med et smil på 27–27–27-fasiten.

– Hver klubb har hatt sin storhetstid, men ingen av dem over så lang tid at det er blitt en skjevfordeling sammenlignet med den andre. Det setter en ekstra spiss på oppgjøret, og det er nok også grunnen til at det skaper enorm interesse hos begge lag, mener Lillestrøm-treneren, som også har fulgt internasjonal fotball tett som mangeårig ekspert i TV 2.

– Er Lillestrøm-Vålerenga Europas jevneste derby?

– Går man ut fra de tallene, så må det stemme. Det er vanskelig å konkurrere med den statistikken, sier Petter Myhre.

PS! Lillestrøm har fire seriemesterskap (regnet siden 1963) og seks cuptitler. Vålerenga har fem seriemesterskap og fire cuptitler.

SVENSKE GLOSER: Vålerengas Amor Layouni krangler med Daniel Gustafsson på Åråsen i fjor høst. Foto: Naina Helén Jåma / VG