– Vi kunne standardisert mye mer på utstyrssiden. Nasjonene med mindre ressurser må bruke store deler av sitt totalbudsjett på smurning og utstyr. Det går utover muligheten de har til å drive rekrutteringsarbeid og utvikling av utøvere. Kanskje bør man teste ut felles smøreopplegg for alle? Det er noe fint og rettferdig med rulleskirenn der alle ski er like og blir tildelt tilfeldig. Jeg tror vi kan eksperimentere mer i langrenn. For eksempel ved å standardisere utstyr og smurning, også i verdenscup, sier Knotten.
Hun er snart ferdig med å pakke flyttelasset i Trondheim. 1. september starter 48-åringen i jobben som sjef for nordiske grener (langrenn/hopp/kombinert) og skiskyting i det sveitsiske skiforbundet. Ny adresse blir Bern, hovedstaden i Sveits. Argeste konkurrent i de fleste konkurranser blir Norge.
Arrangøren av Hovedlandsrennet i Norge (15–16 år) ønsker å prøve et felles smøreopplegg kommende sesong. Knotten mener det er en god idé og er spent på hvordan det blir godtatt.
– De beste smørerne og de beste teamene vil kunne være negative, for det vil være å gi bort et konkurransefortrinn. Men om det kan styrke idretten, bør vi prøve. Vi må leke med ulike ideer. Vi vet at de beste utøverne jevnt over har det beste utstyret, sier Knotten.
Hun går inn i langrennskomiteen i FIS i høst og kan være med å påvirke enda mer enn før. Knotten ønsker at de internasjonale møteplassene brukes enda bedre til å utvikle idretten og påpeker at engasjement og forslag fra nasjonene er viktig.
– Vi må bli flinkere til å å diskutere ulike løsninger og utviklingsområder. Ikke bare kvoter i verdenscup og størrelsen på støtteapparatet, sier Knotten.
Hun mener at langrennssporten må tørre å tenke nytt for å holde seg attraktiv og overleve i fremtiden. Knotten mener Norge har et stort ansvar som den giganten Norge er i langrenn.
– Den største utfordringen for langrennssporten internasjonalt å sørge for at idretten er attraktiv i tilstrekkelig mange nasjoner til at den blir interessant, både for barn og unge, publikum og kommersielt. God bredde og utøvere fra mange land i toppen er viktig og må prioriteres. Det er en den store oppgaven for FIS (det internasjonale skiforbundet), sier Knotten til VG.
– Gjør Norge nok for internasjonal langrenn?
– Norge gjør en god del, men Norge og alle andre nasjoner kan gjøre mer. Men det er utfordrende for Norges Skiforbund. Det kan selvsagt være utfordrende når man blir målt på egne resultater, samtidig som man skal ta internasjonalt ansvar. Men alle er tjent med et bredt nedslagsfelt internasjonalt, svarer Knotten.
Fire nasjoner var blant topp 10 i verdenscupen sammenlagt for menn sist sesong, seks av topp 10-løperne var fra Norge. Blant damene var det seks nasjoner blant topp 10. Av dem tre svenske, to norske og to finske løpere. Kommende sesong blir det mest sannsynlig uten russisk deltagelse på grunn av krigen i Ukraina. Dermed er en av de største langrennsnasjonene borte.
48-åringen fra skibygda Meråker har vært landslagsløper, sjef for søknadsarbeidet i ski-VM i Trondheim 2025, landslagstrener i Sveits, med enorm suksess med Dario Cologna som la opp tidligere i år, og sjef for Ski Tour i Sverige og Norge.
Hun ble hyppig nevnt som superhet kandidat da Norge søkte ny landslagstrener for kvinnene i vår. Hun var i dialog med langrennssjef Espen Bjervig, men det var ikke aktuelt for henne å søke. 48-åringen ble i stedet headhuntet til direktørjobb i Sveits. Hun er en av få kvinner helt på toppen i vintersport. Men nesten samtidig med at Knotten fikk ny jobb, ble Tove Moe Dyrhaug valgt til ny skipresident i Norge.
– Det er trist at man i 2022 må stille spørsmålet om hva man tenker om at man får en jobb fordi man er kvinne. Jeg ble spurt om å ta jobben på grunn av egenskaper, kunnskap og erfaring, sier Knotten.
I 2025 er det VM i skiskyting på hjemmebane i Lenzerheide i Sveits for Knotten, samme år er det VM i nordiske grener i Trondheim. Da er hun helt på hjemmebane, for bortelaget.