Klæbo startet Tour de Ski med å være i egen klasse på sprinten på cirka 1400 meter i Lenzerheide. «Høyeste klasse», var dommen fra Monsen.
– Jeg føler at kroppen er bra her på 1400 meter. Det er godt å ta med seg. Jeg har prøvd å gjøre det som er riktig med tanke på OL, og ikke det som skal skje her, så jeg er spent på hvordan formen utvikler seg, sier Klæbo.
– Men jeg føler jeg har gjort en så god jobb som jeg kan i høyden, legger han til.
Et av Norges største OL-håp i Beijing har gjort unna 22 dager på rad i Sveits, i tillegg til til to lange høydeopphold i de italienske alpene i høst.
Julefeiring sammen med samboer Pernille Døsvik ble i Davos:
Og Klæbo virker å ha blitt like stødig som et alpefjell i høyden. Noe han også viste med sprintseier og annenplass på 15 km fri (karrierebeste på øvelsen) i Davos, 1560 meter over havet.
– Hva tenker du om utviklingen Klæbo stadig viser, Monsen?
– Det er bra og det må sikkert til også. Tiden står ikke stille. Utviklingen går og han fikk et lite forvarsel med Aleksandr Terentjev i Ruka. Johannes legger seg tidlig på kvelden og står opp tidlig på morgenen. Det er det eneste som nytter, så det er bra, svarer Monsen.
Han sikter til verdenscupåpningen da 22 år gamle Terentjev sjokkerte verdenseliten, og parkerte Klæbo og Erik Valnes i siste bakke og gikk til topps.
– Ble Ruka-rennet brukt som en «vekker»?
– Ja, på sin måte har den det. Han hadde kanskje vunnet det løpet tidligere, men i år så kom det én. Johannes er suveren nå, men han vet at det ikke kan hviles på laurbærene, sier Monsen.
Klæbo svarer dette på om Ruka-rennet ble en liten «vekker».
– Ja og nei på et vis. Klassisk sprint i år kunne jeg ikke brydd meg mindre om. Det er skøytesprint som gjelder, det er det som er på programmet i OL.
– Hvordan jobber du for å fortsatt utvikle deg?
– Jeg må bruke tid og videokameraet til morfar, gå gjennom og se. Der er er både morfar og Monsen flinke, sier Klæbo.
Morfar Kåre Høsflot er 25-åringens trener.
Rivalen Bolsjunov overrasket i Lenzerheide: