Historien til midtbanetøffingen handler om en annen Christian enn Eriksen. Da Pierre-Emile Højbjerg akkurat hadde fylt 18 år og jobbet for å få gjennombruddet i Pep Guardiolas Bayern München, fikk han besøk av sin far, Christian Højbjerg.
Han var glødende engasjert i sønnens karriere, professor i antropologi og utdannet junior i hva innstilling og ærgjerrighet betyr. Til møtet på Franz Josef Strauss-flyplassen i München hadde pappa Højbjerg en fersk kreftdiagnose i bagasjen. Sykdomspreget sank han sammen i armene på tenåringen og sa «Jeg vil ikke dø».
– En tidlig alder å bli konfrontert med sider av livet jeg ikke trodde var virkelige, betror Pierre-Emile Højbjerg til magasinet Euromand i forkant av EM. Den i dag gifte tobarnsfaren beskriver at han ble kastet i det kalde vann tidligere enn andre på sin alder og at han ble raskt voksen.
Også i EM er han blitt større. Danskene har nesten fått et lag av kapteiner etter Christian Eriksens kollaps etter 42 minutter mot Finland:
Simon Kjær (32) tok seg av både Eriksen og dernest den fortvilte samboeren. Thomas Delaney (29) forvandlet lagkameratene til et skjold rundt der Danmarks nummer 10 slo tunnel på døden. Keeper Kasper Schmeichel (34) har ofte tatt ordet i intervjuene når hjertestansen er blitt tema. Og Pierre-Emile Højbjerg (25) har tatt rollen som scoringskreatør og sjef på midtbanen.
Han bommet på straffe mot Finland, men var den som gikk frem i en match danskene fullførte i en slags sjokktilstand. Fordi den som vanligvis tar straffene, var båret ut.
– Det var å ta stort ansvar å gå og ta den ballen på et tidspunkt der vi ikke var oss selv. Få minutter før hadde vi opplevd vår beste spiller og gode venn miste livet for en stund. Vi løp rundt der inne som spøkelser, synes jeg. Men Pierre bare vokser og vokser og vokser hele tiden både kvalitetsmessig og personlig, sier landslagssjef Kasper Hjulmand til VG.
I neste kamp satte Højbjerg opp Yussuf Poulsen til 1-0-scoringen mot Belgia, mot Russland broderte han gjennom Mikkel Damsgaard til ledermålet, og da 4-1-scorer Joakim Mæhle rundet av en av de største danske fotballfester på lang tid og sikret 8-delsfinale mot Wales, var det Højbjerg som vant ballen og startet angrepet.
Halve kampen spilte han med bandasje rundt hodet etter en duellsmell. Helt siden en lærer nektet ham å gå fotballbanen i friminuttene en periode, rett og slett fordi han gikk for hardt til, både med seg selv og andre, har Højbjerg vært vant med å slå seg.
Farens magekreft var også en trøkk. Det tok bare noen måneder fra møtet på flyplassen høsten 2013 til han døde i april 2014. Højbjerg skulle egentlig reise til Madrid med Bayerns tropp og Champions League-semifinalen mot Real Madrid og endret reiserute.
Men rakk ikke hjem før det var for sent. Etter det han beskriver som «en smuk avskjed» i begravelsen, restartet han livet raskt:
17. mai spilte han tysk cupfinale for Bayern mot rivalen Dortmund foran 76.000 i Berlin og vant og elleve dager senere fikk han A-landslagsdebuten for Danmark. På den andre siden av sommeren scoret han sitt første mål for Morten Olsens «landshold».
– Jeg var utrolig glad der og da, men etterpå var det en tomhet, nesten en ergrelse, som ble til en frustrasjon. Det var en sorg. Jeg følte det ikke var rettferdig. Jeg hadde laget mitt første landslagsmål, og alle i Danmark hadde sett det, men ikke min far, erkjenner Pierre-Emile Højbjerg overfor Euromand.
– Det var et av de tidspunktene der det gikk opp for meg hvor rå han er. At en 18-årig gutt kunne gå ut, være til stede og levere så kort tid etter den tragedien vi opplevde. Hans spesielle styrke som fotballspiller er at han er et sterkt menneske. Han har sin egen familie nå, og det er grunnstenen i livet hans, beskriver moren Anne-Sopie Helger, som er fransk og igjen forklaringen på sønnens ikke fullt så danske fornavn.
Højbjerg virker aldri å ha hatt problemer med å snakke om farens sykdom og død, men avslo da VG brakte temaet på bane dagen på pressekonferansen dagen før 8-delsfinalen mot Wales.
Tidligere har Højbjerg fortalt hvordan han og Pep Guardiola sto og gråt sammen inne på trenerkontoret da han kom inn redd og rådvill etter den første beskjeden, og han har heller ikke hatt noe trøbbel med å bli trygg igjen og justere kursen.
Som 14-åring forlot han FC København og valgte i stedet byrivalen Brøndby. FCK plasserte ham i angrepet. Højbjerg mente han burde være på midtbanen.
I dag er det vanskelig å påstå at han hadde feil. Det var også midtbanespilleren som Bayerns talentsjef Michael Tarnat fattet interessen for. Tyskeren vant alle pokaler som kunne vinnes i sin egen Bayern-karriere, burde ha begrep om hva som krevdes, og beskjeden hans var ikke til å ta feil av:
– Ham skal vi ha. Om det så skal være for mine egne penger.
Da 16 år gamle Højbjerg byttet ut ungdomsfotball i Danmark med seniorfotball i Tyskland og har siden rukket voldsomt mye til å være 25 i dag:
Han var tidenes yngste Bayern-spiller i Bundesliga, har spilt for tre tyske toppklubber og Premier League for to, trent under både Guardiola og José Mourinho og nærmer seg 50 landskamper.
Han hadde passert milepælen for en stund siden om han ikke hadde mistet tilliten hos tidligere landslagstrener Åge Hareide høsten 2016. Nordmannen ledet i nesten to år uten å den daværende Southampton-spilleren i det hele tatt i troppen.
Forklaringen har ofte vært at dansken så ut til å reagere negativt på å bli byttet ut i 0-1-nederlaget mot Montenegro, det siste tapet Hareide opplevde som Danmark-sjef (utenom straffesparkkonkurranse) før sin rekke på 34 ubeseirede kamper.
Men til BT før EM utdypet Hareide den egentlige grunnen:
– Jeg var noen ganger i tvil om hvor mye Pierre-Emile spilte for seg selv eller laget. Det var jeg nødt til å finne ut av. Jeg måtte bli bedre kjent med ham. Han hadde voldsomme ambisjoner og drive. Men etter kampen mot Montenegro, hvor han meldte forfall til Tsjekkia (måneden etter), var jeg i tvil. Han sa han var skadet, men jeg var litt usikker på det hele. Derfor var han ute i en periode, forklarte Rosenborg-treneren.
Det meste hadde endret seg to år senere. Højbjerg hadde blitt far, noe Hareide trekker frem som en av årsakene til at spilleren returnerte som en annen utgave av seg selv, og han var også utnevnt til kaptein for Southampton i Premier League og var fortsatt bare 23.
Pierre-Emile Højbjerg var supertalentet som trengte tid på å etablere seg, han vakte oppsikt da han gråt seg gjennom et tv-intervju etter en gledelig dansk kvalikseier mot Serbia, for Tottenham og Danmark beskrives han som en kaptein uten armbind, og både ved farens død og etter sjokkstarten på EM har han vist seg som sterkest da han kunne vært svakest.
– Han er en plage, hyllet José Mourinho sin danske mens de var sammen i Tottenham.
– Han spør alltid om hvorfor gjør vi det og det. Han blir garantert trener en dag, var attesten fra Mourinho.
Lørdag er det Kasper Hjulmand som får de samme spørsmålene når Danmark møter Wales i EMs 8-delsfinale i Amsterdam. Allerede i 2013 varslet en ubeskjeden 18-åring heftige ambisjoner for nettopp denne turneringen.
– Mitt tips er at vi i min tid som spiller blir europamester. Vi har allerede unge spillere ute i Europa som gjør seg gjeldende, så jeg tør gjerne legge hodet på blokken: Vi henter europamesterskapet i 2020, sa Pierre-Emile Højbjerg den gangen.