Vårsolen gnistrer på den svenske vestkysten. Men når man kommer inn i den mørklagte, halvfulle konferansesalen glemmer man raskt spahotellets idylliske omgivelser.

Innerst i lokalet, på en plattform, står et åttekantet bur. Publikum jubler.

Det er knappe 5 mil fra grensen til Norge. Men dette er så nært man kommer et norsk fullkontaktmesterskap i en sport som har tatt verden med storm: «Mixed Martial Arts». Kanskje bedre kjent som MMA.

Er det ulovlig i Norge? Så langt er det blitt nei etter nei fra norske myndigheter. For Chris Ngo, som driver kampsportklubben Sarpsborg Chi og MMA og Gorilla Fight Club (GFC), ble løsningen å organisere stevne på andre siden av svenskegrensen.

Hele 10 av 14 kamper denne lørdagen er nordmenn mot nordmenn. Ikke alle mener at det er uproblematisk.

– Uglesett

– Moren og stefaren min er her. De sa at dette er siste gang de kommer for å se på.

Nicole Elisabeth Stia Røsholt ler litt når hun forteller det til Aftenposten.

Dette var Larvik-lærerens fullkontakt-debut. Motstander var Annika Hukkelberg.

– Jeg følte meg ganske rolig da jeg gikk inn i buret. Jeg tenkte at nå skal jeg ta henne, smiler Røsholt.

Men helst skulle hun sett at norske utøvere fikk gå kamper på hjemmebane. Røsholt er også redd for at MMAs gråsone-status gir kampsporten et ufortjent dårlig rykte.

Røsholt og Hukkelberg holdt seg på bena gjennom kampen. Men, som navnet tilsier, tillater MMA en blanding av teknikker. I tillegg til slag og spark er det for eksempel ting fra bryting og brasiliansk jiu-jitsu (BJJ) – som leddlåser og kvelning.

Det er denne blandingen som skaper trøbbel i Norge. For å forstå hvorfor må man vite et par ting:

Hver for seg er alle teknikkene som brukes i fullkontakt MMA, lovlige i Norge. Og MMA er strengt tatt egentlig ikke forbudt.

Men alle søknader om å gjennomføre stevner, er blitt avslått.

Vet ikke hva som skal til

– Jeg blir jo skuffet og lei meg. Alt var booket og klart. Men så kom brevet tilbake med avslag, sier Chris Ngo, som står bak arrangementet i Sverige.

Ngo forteller om da han i fjor sommer begynte å forberede stevne i Norge. Han trodde det ville gå greit. Reglene var godkjent av Norges Kampsportforbund (NKF). En lege skulle passe på.

Men drøye to måneder senere kom svaret fra godkjenningsnemnda:

«Nemnda mener en kombinasjon av kampteknikker som tillates i kampreglementet (sic) ikke er bevist å være like lite skadelig som eksempelvis støt mot hodet alene.»

En klage med dokumentasjon som skulle vise at MMA ikke er farligere enn annen kampsport, endret ikke saken. Det ble avslag fra godkjenningsnemnda og klagenemnda.

Ngo er oppgitt. Han aner ikke hvilke bevis nemndene er ute etter, eller hvilke kriterier som må oppfylles for å holde stevne i Norge.

– Hvordan skal jeg bevise at dette er en god sport når det ikke er lov å arrangere kamp i Norge? sier han.

Men det er ikke sikkert mer dokumentasjon ville gjort en forskjell. Ifølge godkjenningsnemndas leder, advokat Morten Justad Johnsen, er dette nemlig ikke den eneste grunnen til nemndas nei.

Vil ikke skille slag fra kvelning

Knockoutloven og knockoutforskriften, som danner nemndas mandat, er egentlig laget for sporter som proffboksing. Reglene handler kun om støt mot hodet. Ikke støt mot hodet i kombinasjon med teknikker som kvelning.

– Vi har et forsiktighetsprinsipp som går på at vi ikke gir godkjenning når vi er i tvil, sier Johnsen til Aftenposten. Dette prinsippet skal ivareta utøvernes helse og sikkerhet.

– Det at noen kan kvele deg, samtidig som de slår deg i hodet, er umulig å skille fra hverandre. Vi mener at vi ikke gjør vår oppgave hvis vi ikke ser den sammenhengen, understreker han.

For å få godkjenning til et MMA-stevne kan det derfor først bli nødvendig med en forskriftsendring.

Johnsen innrømmer at situasjonen gjør det vanskelig å jobbe med feltet:

– Det er ekstremt krevende. Derfor er vi veldig, veldig forsiktige. Nettopp av hensyn til utøvernes helse og sikkerhet.

Og det er ingen tvil om at det går hardt for seg denne lørdagen på det svenske spa- og konferansehotellet. Én av utøverne, Tian Olsen, må støttes på vei ned fra buret etter kampen mot Fredrick Høifødt.

Ikke eneste sport med risiko

For de fleste andre utøverne går det bedre. Men det er flere blåveiser å se når kvelden er over. Og Nicole Elisabeth Stia Røsholt er ikke den eneste med skremt familie. Dilawar Nasir hadde med seg faren og flere familiemedlemmer på stevnet. Men moren og søsteren tør ikke å se på live.

Arrangør Chris Ngo, som har drevet kampsportklubb i over 20 år og trent proffe MMA-utøvere i over ti, er likevel overbevist om at MMA ikke farligere enn proffboksing:

  • En boksekamp kan fortsette etter knockout. En MMA-kamp stoppes umiddelbart.

  • MMA tillater mange typer teknikker. Dermed blir det færre harde støt mot hodet.

  • Det er vanskelig å kvele og slå hardt mot hodet samtidig. Det er ikke lov å slå i bakhodet.

– Vi har mange som driver MMA i Norge og som reiser til utlandet for å gå kamper. Vi har ikke sett noen alvorlige skader, sier Ngo.

Han får støtte fra Rickard Ramsten i det svenske MMA-forbundet. Ramsten er «fadder» for arrangementet i Sverige og passer på at alle reglene følges.

– I boksing har du nesten bare ett mål: Å slå mot hodet. Det er det eneste de gjør. Hele tiden, sier Ramsten til Aftenposten.

Han påpeker at kampsport ikke er den eneste sporten som kan være farlig. Hva med fallskjermhopping og rallycross? Nyhetsbyrået Reuters har tidligere skrevet om hvordan demens-forskere advarer mot vanlig fotball.

Redd for å miste kontrollen

Generalsekretær i Norges Kampsportforbund, Kim Eilertsen, er litt mindre bombastisk. Han påpeker at MMA er en ung sport. Forskerne har ikke hatt mye tid på seg til å finne ut hvor farlig det egentlig er.

Men han mener uansett at Norge trenger nye regler beregnet på sporten.

– MMA er en av kampidrettene som er i sterkest vekst. Ikke bare i Norge, men på verdensbasis, sier Eilertsen til Aftenposten.

– Jeg mener det er på høy til å se på muligheter for å endre ordlyden i den forskriften slik at den omfatter alle kampidrettene som bedrives, understreker han.

Mange av dem som deltar på stevnet i Sverige denne lørdagen, har flere MMA-kamper bak seg. Men alle i utlandet. Ofte er det Sverige, Danmark og Storbritannia.

Det gjør det dyrt å satse og vanskelig å få tak i norske sponsorer.

Chris Ngo tror det stopper sporten fra å vokse i Norge. Blir det lov med fullkontaktkamper, spår han at flere klubber vil hive seg med og arrangere stevner.

– Det er veldig stor interesse i Norge. Jeg tror det er mange klubber som sitter på gjerdet og venter, sier han, og fortsetter:

– Vi prøver å åpne døren for alle. Å ha stevne i Norge er målet mitt. Det er drømmen.

Eilertsen i NKF blir også bekymret av at norske utøvere reiser ut av landet. Hvem er da ansvarlig for å ivareta sikkerheten og antidopingarbeidet?

– Når norske utøvere må reise over grensen for å ha konkurranse, mister man jo kontrollen på miljøet og rammene for konkurransene, sier han, og føyer til:

– Det kan gå ut over sikkerheten til utøverne.

I en tidligere versjon av saken sto det at Inge Halonen er fra Alta. Det riktige er at Halonen er fra Tana. Saken ble rettet 23. mai klokken 10.00.