Det kommer frem i sakspapirene som er publisert i forkant av forbundstinget i juni. Da samles delegater fra hele landet i Molde.
«Skipresidenten i Skiforbundet bør få et honorar som gjenspeiler at Skiforbundet er en frivillig organisasjon som i stor grad er basert på dugnadsånd nedover i rekkene som i kretser og i klubber. Skipresidenten bør derfor ikke være lønnsledende med de uheldige signaleffekter det gir, både hos frivillige skitrenere, smørere og «vaffelstekerne» står det i forslaget fra Oslo skiskrets.
Erik Røste hadde i 2020 en årslønn på 1.369.000 millioner kroner, samt 238.000 kroner i andre ytelser. Det gir en total på 1,6 millioner kroner.
Oslo skikrets mener lønnstaket bør settes tilsvarende det en stortingsrepresentant tjener. Det er 987.997 kroner. I tillegg åpner kretsen for å heve presidentens bostøtte fra 100.000 til 200.000 kroner dersom han eller hun må leie bolig i hovedstaden.
Kretsleder Gudbrand Bakke vil ikke kommentere forslaget overfor VG. Han begrunner dette med at han må forholde seg til sitt eget styre, samt at han er delegat på forbundstinget der ulike forslag skal diskuteres og voteres over.
– Jeg ber om forståelse for dette, ikke minst med bakgrunn i høstens «floker» med nettroll på Facebook og mediastyrte oppslag og diskusjoner, skriver Bakke i en epost.
Ville ikke bestemme egen lønn
Erik Røste gir seg som skipresident etter ti år i styrelederstolen ved årets forbundsting.
Han forteller at fastsetting av presidentlønn og styrehonorar var den første saken han fikk på bordet i sitt aller første styremøte i 2012.
– Det var uheldig at styret skulle fastsette sine egne honorarer og en vanskelig sak å diskutere. Styret valgte derfor å foreslå en endring i loven slik at styrehonorar skal fastsettes av Skitinget som er Norges Skiforbunds høyeste myndighet, sier Røste til VG.
Den avtroppende forbundstoppen understreker at honoraret til skipresidenten henger sammen med forventningene til vervet, samt at det har vært ønsket at han skulle bruke tiden sin på det å være skipresident.
– Begrunnelsen er at det er ønskelig at skipresidenten representerer skiforbundet både i ski-Norge om det er åpninger av nye anlegg, jubileer, forskjellige møter eller arrangement. I motsetning til i de fleste andre særforbund, er det seks grener i skiforbundet. I tillegg kommer internasjonal representasjon og selvfølgelig også representasjon og deltakelse i både politiske og idrettspolitiske møter og diskusjoner.
Røste sier at han gikk ned i lønn da han tok jobben som president i Norges Skiforbund.
– Jeg har brukt cirka 30 helger i året i ti år på ulike oppdrag. Så langt dette året, har jeg hatt én frihelg, med unntak av 1. påskedag-helgen, sier han.
Åremål
Oslo skikrets foreslår også at jobben som generalsekretær - samt sportslig leder i hver enkelt gren - i Norges Skiforbund i fremtiden skal være tidsbegrenset, såkalt åremål.
Det foreslås en periode på seks år, med mulighet for én forlengelse.
«Behovet for jevnlig vurdering av lederrollene i NSF er et faktum. Kompetansen og behovet i stillingene endrer seg. Innholdet endrer seg over tid hva gjelder bakgrunn, erfaring og kompetanse. Åremålsstilling gir en annen fleksibilitet enn fast ansettelse» heter det i sakspapirene til forbundstinget.
Ingvild Bretten Berg er i dag generalsekretær i skiforbundet. Hun har hatt jobben siden 2018. Før det jobbet hun i skiforbundet som avdelingsleder, organisasjonssjef og senere assisterende generalsekretær.
PS. Norges Fotballforbund gikk nylig motsatt vei enn hva Oslo skikrets nå foreslår: Nyvalgt president Lise Klaveness har fått en lønn på 1,7 millioner kroner - på nivå med statsministeren i Norge.