– For det blir livsfarlig hvis Frida Karlsson leser denne. Hun har en del å lære her. Jeg er litt ambivalent til det, sa Aadne og gliste godt.
Aadne har selv satset på langløp og langrenn på heltid og har en sterk relasjon til sporten. Onsdag ledet han seansen – eller bokbadet – der Bjørgens bok ble presentert.
Han klarte naturligvis ikke unngå å fleipe med og gjøre et poeng ut av at «Marits metode» – der Bjørgen og medforfatter Guro Strøm Solli skriver at du kan trene som tidenes mestvinnende vinterolympier – nå kan komme Norges konkurrenter til gode.
Bjørgen uttrykte i hvert fall et ønske om å oversette boken til flere språk og dermed gjøre den tilgjengelig for flere enn bare langrennsinteresserte nordmenn og fagfolk.
– Vi får se, svarer Bjørgen på VGs spørsmål om den svenske langrennsstjernen faktisk kan lære noe.
Eksemplet med Karlsson er trolig ikke tilfeldig. 23-åringen har – til tross for sin unge alder – hatt en rekke avbrekk gjennom viktige treningsperioder tidligere sesonger. Rett og slett fordi det til tider har blitt for tøft og hun har gått over en grense.
– Men kanskje kan jeg komme med noen tips og råd. Hun er jo en ung utøver og fortsatt masse å lære. Jeg har lyst til det, så kan hun komme med noen tilbakemeldinger, sier hun og smiler.
– Gull verdt
NRK-ekspert Torgeir Bjørn er utelukkende positiv til at 42-åringen – og Therese Johaug i oktober måned – nå gir ut bøker og kaller karrierene deres eventyrlige.
Men han påpeker også at de to ikke har gjort noe ekstraordinært smart i treningen sin.
Han fremhever først og fremst Bjørgens imponerende kontinuitet uten store avbrekk i treningsarbeidet som en nøkkelfaktor.
– Men begge har jo også møtt kraftig motgang i sine karrierer – og har reist seg. De har lært seg mye om hva som fungerer og ikke. Det at yngre løpere og trenere får innblikk i hva som kreves er gull verdt, sier han.
NRKs ekspert er imidlertid enig i at det ikke er dagligdags i toppidretten å dele en såkalt «gulloppskrift» med offentligheten.
Det var også det Aadne gjorde et poeng ut av. Han mener det generelt er mye hemmelighetskremmeri i toppidretten, der mange ikke vil si hva de trener og hvordan de gjør det mens de er aktive.
Et ferskt eksempel er den svenske skøyteløperen Nils van der Poel.
Han fikk mye ros da han delte oppskriften på hvordan han forberedte seg før han satte verdensrekord på 10.000 meter og tok OL-gull sist vinter.
Konsekvensen var blant annet at enkelte langrennsmiljøer ønsket å kopiere noe av svenskens suksessformel.
– Det ligger i toppidrettens natur at man holder små hemmeligheter for seg selv mens man er aktiv. Man har små triks, tror at de er veldig viktige og kan ha det som et psykologisk overtak. Men er du ferdig som aktiv, så har du jo ikke noe å tape på å dele, sier Torgeir Bjørn.
Aadne har et todelt forhold til hemmeligholdet, men har forståelse for det fordi utøveren trolig bruker det som motivasjon.
– Det er tanken om at de gjør noe andre ikke gjør, eller «nå gjør jeg noe unikt» og «dette løfter meg». Det er jo alltid motiverende. På den andre siden er det jo veldig bra for alle unge utøvere at man deler kompetanse i størst mulig grad.
– Men folk holder også helt vanlige ting hemmelig, for å bevare mystikken. Det skuespillet der kan man få mark av. Det er ikke noen vits, egentlig, sier han.
Bjørgen mener det finnes eksempler på det motsatte. Som Norges Skiforbunds årlige internasjonale samlinger for langrennstalenter. Fra sin egen tid som aktiv har hun dette eksempelet:
– Charlotte Kalla var jo i Norge og trente med oss da vi var aktive. Etter den reisen skjønte hun at hun måtte dra hjem og trene ti prosent mer, sier Bjørgen og smiler:
– Hun måtte heve seg, det gjorde at vi måtte fortsette å gjøre jobben for å holde oss i toppen. Det gjorde at vi utviklet oss også, sier Bjørgen.