Roeren var i seks år plaget av arytmi i hjertet. Samtidig som han bygde opp karrieren på vannet var han plaget av gjentagende problemer. Hjertet slo 260 slag i minuttet på det verste.
Det vil si mer enn fire slag i sekundet.
– Jeg kunne ligge på sofaen og plutselig få følelsen av melkesyre. Armer og bein stivnet litt. Det var ganske absurd, forteller han til VG.
Sammen med makkeren Lars Benske har roeren løftet karrieren opp på et helt nytt nivå denne sesongen. Han har vunnet en av tre konkurranser i verdenscupen og tatt kongepokalen på hjemmebane.
– Ting har klaffet. Med ny landslagssjef (Mark Emke) har veien åpnet seg for Lars og meg. En enorm forskjell, uttalte Tjøm til VG foran VM i Tsjekkia som pågår denne uken. Tjøm og Benske skal i aksjon onsdag formiddag.
Tjøm ble hjerteoperert i 2018. Lettvektsroeren fra Nøtterøy utenfor Tønsberg kunne ikke lenger leve med at pulsen plutselig spratt opp.
Han hadde fått konstatert Wolff-Parkinson-White-Syndrom. Enkelt forklart var det for mange ledninger mellom forkamrene og hjertekamrene. De elektriske impulsene forplantet seg altfor raskt i hjertet.
Under U23-VM i 2018 slo de kraftige hjerterytmeforstyrrelsene inn under løpene. Det gikk ikke særlig bra.
– Problemet med forstyrrelsen er at hjertets effektivitet går ned. Jeg kunne ikke prestere så bra. Men det gjorde ingen ting. For det førte til viktige prioriteringer, sier han.
Ask Tjøm skjønte at det ikke lenger var noen vei utenom operasjonsbordet.
– Det var ingen tøff beslutning å ta. Jeg forsto at risikoen med å operere var omtrent den samme som risikoen for å problemer med hjertet senere i livet. Det skumle var at jeg kunne endt opp med pacemaker. En liten prosentandel får det, sier han.
Som 22-åring ble han dermed trillet inn på operasjonssalen på Rikshospitalet. Kirurgene hadde en omfattende oppgave foran seg.
– De foretok 22 avbrenninger av nervetråder i hjertet, forteller han.
Ask Tjøm var våken under hele operasjonen.
– Jeg lå naken på et bord med et papir over skrittet og kunne på skjermer se alt som ble gjort i hjertet. En veldig interessant opplevelse, sier han.
Han forteller at det kom et vaktskifte midt under operasjonen. Et nytt medisinsk team dukket opp. Legene fremprovoserte et anfall for enklere å kunne kartlegge hva som måtte gjøres. Etter seks timer ga operasjonsteamet beskjed om at han kanskje måtte komme tilbake for en ny operasjon uken etter.
– Det siste jeg hadde lyst til, men jeg sa at en time fra eller til var det samme for meg, ler Ask Tjøm.
Han kan se tilbake med humor, for operasjonen gikk helt etter planen. Han slapp pacemaker og har etter inngrepet ikke kjent noe til rytmeforstyrrelsene.
– Problemene forsvant. Men opplevelsen av arytmi på hjertet er ikke borte. Jeg sitter igjen med erfaringen. Hvis jeg ikke hadde drevet med idrett, så hadde ikke dette blitt oppdaget. Det føles veldig betryggende. Noe alvorlig kunne skjedd når jeg blir gammel, sier han.
Roeren fra Vestfold sier at hjerteproblemene ikke gjorde ham direkte redd. Men opplevelsen av en puls på 260 var voldsom.
– Som å bli utsatt for en ulykke, terror eller noe. Det var en veldig bevisstgjøring, sier han og forklarer videre:
– Få ting i kroppen kjennes mer alvorlig ut enn at hjertet ikke slår på riktig måte. Jeg har et ateistisk livssyn og vet at jeg bare har noen muligheter. Da må jeg benytte meg av dem.
Og nå kommer den store sjansen. OL-vinnerne Fintan McCarthy og Paul O’Donovan er favoritter i Racice. Bak Irland kan alt skje.
De siste 10 årene har Are Strandli og Kristoffer Brun sittet i den norske lettvekt-dobbeltsculleren. Det ga VM-gull og til sammen åtte internasjonale medaljer. Nå skal Ask Tjøm og Lars Benske ro VM i den nøyaktig samme båten som forgjengerne havarerte med i Tokyo-OL.
– Ask er gæren. Han konkurranseinstinkt herfra til månen. Lars Benske er lugnere og et teknisk talent som klarer å holde ham i tømmene. Det har funket helt utrolig godt. De er smarte og proffe, sier Kristoffer Brun. Han skal nå skal ro tungvekt i VM – i dobbeltsculler med Oscar Helvig.