– Noen ganger når jeg ser herrelangrenn i dag, tenker jeg: Dette har jeg ikke tid til. Jeg går heller og leser en bok!
Den gamle Norge-erkefienden Justyna Kowalczyk er tilbake i ski-VM. Like munnrapp som før, men nå som ekspert for polsk TV.
Hun humrer mens hun snakker om den norske dominansen på herresiden i ski-VM. På 15-kilometeren onsdag ble det fire nordmenn på topp.
Kowalczyk sier hun gjerne skulle sett at det litt oftere var mer som da hun var i sin beste form.
Da knivet polakken og Marit Bjørgen intenst om hvem som var langrennsdronning – med hvert sitt flagg på brystet.
– Det er bedre når det er to, gjerne tre som slåss sånn som jeg, Marit og Therese gjorde.
Fra 2006 til 2014 var polakken den alle måtte slå. Kowalczyk tok 13 mesterskapsmedaljer i karrieren.
I den slovenske VM-byen Planica har hun satt seg ned med VG for å gjøre opp status.
Hva skjer i ski-VM og sportsverdenen i dag? I VGs nye sportskalender får du full oversikt!
Om alt fra hvordan livet hennes er i dag, til hvordan forholdet til de norske eks-rivalene egentlig var.
For de duellene var nesten alltid spennende, men forholdet på tvers ble ofte beskrevet som svært kjølig.
Og hva skjedde da hun brått raste nedover resultatlistene i 2014 og aldri kom seg opp igjen?
40-åringen sier hun gjerne deler hva som foregikk i kulissene i disse årene.
Det var i 2014 hun begynte å slite med depresjonssymptomer, blant annet som følge av en spontanabort. Over tid utviklet hun en tung depresjon.
– Veien ut av det var lang og tok mange år, forteller hun åpenhjertig.
Da det sto på som verst greide hun verken å sove eller spise. I tillegg var hun ofte litt ensom som den eneste topp-langrennsutøveren fra Polen.
I 2014 beskrev hun det slik til den polske avisen Gazeta:
– Mitt privatliv er i oppløsning og det eneste som er igjen er sport. Faktum er at noe i livet mitt har gått i stykker og jeg klarer ikke å finne en løsning.
Overfor VG forteller hun hvordan hun greide å bli bedre.
– Det som hjalp meg mest, var leger og medisin. Altså den mest vanlige metoden. Jeg prøvde også å være mer avslappet og ikke så nervøs hele tiden, og heller finne små ting som er bra for meg og som kunne få meg til å smile.
I dag har hun fått et helt annet liv.
– Da ting begynte å bli greit i livet mitt, da jeg greide å sove og jobbe igjen, da møtte jeg han som skulle bli ektemannen min. Kacper. Han ble som en «motor» for meg, og ga meg et stort smil om munnen.
Noen år senere kom lille Hugo, sønnen som i dag er halvannet år.
Begge er med til ski-VM. Mannen passer barnet mens hun sitter i kommentatorboksen.
– Jeg er så glad for å ha mannen min. Nå har vi fått en liten gutt, og det gjør meg så lykkelig. Jeg måtte gå en lang vei. Hvert eneste skritt var langt. Men til slutt var alt verdt det, sier hun.
I dag humrer hun da hun blir spurt om hvordan forholdet til Bjørgen, Johaug og de andre norske erkerivalene egentlig var.
Var det så dårlig som det ofte ble fremstilt?
– Jeg husker at det noen ganger ble sagt sånn på TV. Da vi var ansikt til ansikt med hverandre, var det helt OK. Men selvsagt, vi elsket hverandre ikke. Vi var ikke gode venner som møttes for kaffe og kake. Men vi kunne snakke om alt, om trening, når vi giftet oss, fikk barn og så videre.
Men både de beste og verste minnene fra karrieren, har Marit Bjørgen i sentrum.
– For meg er de beste minnene duellene opp den siste bakken i Tour de Ski. Vi var som to jenter i en stor kinofilm: To gode, sterke utøvere. Monsterbakken var «min» bakke, mens Marit var bedre når det var flatere.
Kowalczyk vant Tour de Ski hele fire ganger.
– Det verste minnet er 10-kilometeren under VM i Holmenkollen, sier hun og rister på hodet.
Polakken ledet nemlig lenge – før Bjørgen knakk henne mot slutten.
– Jeg har bare grått én gang etter renn, og det var da.
Hun husker godt hvordan både polsk og norsk media pleide å flokke seg rundt henne da hun var på topp.
I Norge var hun kjendis. I hjemlandet Polen ble hun superstjerne. Hun er en av landets mest omtalte og profilerte personer.
– Polakker kan være litt sprø, men det er fint også. Det var litt vanskelig og jeg ble sliten av det, men nå går det mye bedre. Det er egentlig fint å være i et stort land som elsker deg så mye, sier hun og ler.
Til tross for at hun aldri greide å få de samme toppresultatene igjen etter 2014, holdt Kowalczyk karrieren gående til 2019.
– Jeg var fortsatt topp ti i verden og tenkte: Kanskje jeg klarer det igjen snart. Men det var veldig vanskelig for meg å forstå hvorfor jeg ikke lenger kunne være god nok.
I de samme årene måtte hun se på mens Norge tapetserte toppen av resultatlisten.
Kowalczyk har uttalt seg kritisk til norsk langrenn noen ganger, som da hun påsto at Bjørgens suksess ikke hadde vært mulig uten astmamedisin.
Det temaet vil hun ikke snakke så mye om i dag, men Kowalczyk avfeier at hun er en av dem som mener den norske dominansen er direkte ødeleggende for langrennssporten.
Heller ikke nå som de norske herrene er så gode at hun ikke alltid orker å se ferdig rennene.
– Nei. For Marit, Therese og jeg pushet hverandres grenser. Jeg ble mye bedre – på grunn av Norge. Jeg mener faktisk at Norge gjør langrennssporten bedre, hevder hun.
Etter hun la opp, jobbet Kowalczyk en stund som trener for Polens skiskytterlandslag. Nå ser hun for seg å ta noen rolige år, bortsett fra de kortere kommentatoroppdragene.
– Mannen min har en veldig interessant, men farlig jobb i fjellene. Han trenger min støtte også, sier hun.
Hun trener fortsatt hver dag, men nå gjør hun det mest for sønnen.
– Jeg vil kunne være med ham og gå på ski, klatre og alt mulig. Av og til deltar jeg på noen løp og slikt, men bare for moro.
– Jeg har ikke det samme adrenalinet i livet mitt som før. Men jeg har masse kjærlighet. I dag er jeg veldig, veldig lykkelig, sier Kowalczyk.