Denne uken ble Haalands overgang til Manchester City omsider bekreftet. Det skjer 14 år etter at sjeik Mansour bin Zayed Al Nahyan kjøpte Premier League-klubben.
I løpet av den tiden har sjeiken fra Abu Dhabi kun vist seg på tribunen på Etihad én eneste gang.
– Det er ikke sjeik Mansour som kontrollerer Manchester City, det er det kronprins Mohammed bin Zayed – ofte kalt «MbZ» – som gjør. Han er et av de mektigste og farligste menneskene i regionen, sier Nicholas McGeehan til VG.
For tyve år siden bodde han i De forente arabiske emirater (UAE). Der jobbet han som engelsklærer og kom i kontakt med fremmedarbeiderne i landet. Historiene deres gjorde inntrykk på McGeehan. Han beskriver dem som «fryktelige».
VG-kommentator Leif Welhaven: Her er Haalands hodepine
Senere jobbet skotten fem år i Human Rights Watch, med landansvar for UAE. Det er et styrtrikt land uten ytringsfrihet og frie valg. Omfattende brudd på menneskerettighetene er godt dokumentert av organisasjoner som Amnesty.
– «MbZ» styrer ikke klubbdriften fra dag til dag, det bruker han løytnantene sine til. Blant annet Khaldoon Al Mubarak. Dette er smarte og farlige mennesker. De oppfører seg ikke bare dypt uetisk og bryter menneskerettigheter. De har også en farlig visjon om en verdensorden som de ønsker å eksportere til andre land. Det handler om en autoritær tankegang som skal gi stabilitet, sier McGeehan.
Han ble selv erklært uønsket i De forente arabiske emirater i 2014.
I dag leder han menneskerettighetsorganisasjonen Fair Square. McGeehan har også skrevet for New York Times og The Guardian.
– Hva kan du si om menneskerettighetsbruddene i De forente arabiske emirater?
– De er av en voldsom karakter. Mange tror kanskje at Qatar er verstingen i regionen, men det er helt feil. De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia er verst. Vi snakker om voldelige overgrep. Dette er en land der du som journalist ikke får én eneste person til å si noe stygt om lederne sine, av frykt for represalier. Det etter mitt syn bare tre slike land i verden: De forente arabiske emirater, Nord-Korea og Turkmenistan. Folk i opposisjon ender i celler, uten at noen ser dem igjen.
– Hvilket ansvar har, etter ditt syn, Erling Braut Haaland og de andre spillerne i Manchester City?
– De har påvirkningskraft. Men jeg vil ikke si at de har et stort ansvar. Det legger jeg heller på fotballforbundet, UEFA og FIFA, som tjener et tonn med penger. Det er de som former fotballen og har ansvar. Det er flott når unge spillere tør å si fra, som dere gjorde i Norge i fjor, men det blir feil å legge ansvaret på unge gutter som vil tjene penger i løpet av en kort karriere, mener menneskerettighetsforkjemperen.
VG, Der Spiegel og resten av nettverket i European Investigative Collaborations (EIC) har tidligere vist hvordan myndighetene i Abu Dhabi spytter enorme pengesummer direkte inn i Manchester City, på siden av sponsoravtaler.
Klubben anklages for brudd på Financial Fair Play-reglene, og ble bøtelagt for ikke å ha valgt å samarbeide da UEFA etterforsket dem i kjølvannet av dokumentlekkasjen Football Leaks.
Det engelske fotballforbundet har fortsatt en pågående etterforskning av Manchester City.
Manchester City har hele tiden bestridt at de handler i strid med regelverket, og vant frem i sin klagesak til idrettens voldgiftsrett (CAS) etter at UEFA hadde utestengt dem fra sine turneringer grunnet brudd på det økonomiske fair play-regelverket. Noe av grunnen til at de vant frem er fordi sentrale anklagepunkter var eldre enn foreldelsesfristen på fem år.
– Hva er det lederne i Abu Dhabi ønsker seg når de bruker penger på Manchester City?
– Sportsvasking kan brukes til så mangt: Det kan handle om makt, politikk, nettverksbygging, kommersielle samarbeid, det å påvirke land som England og USA. Dette har uansett aldri handlet om fotball. De bryr seg ikke om fotball. De styrer klubben som de styrer landet sitt: Hensynsløst. Det er bare å ta en titt på måten de har navigert rundt Financial Fair Play og hvordan UEFA ble truet da de opprettet sak, sier Nicholas McGeehan til VG.
Han er ikke bare godt kjent blant lederne i De forente arabiske emirater.
Også i Manchester City har navnet til McGeehan blitt nevnt. Det viser interne e-poster kjent gjennom Football Leaks:
Tidlig i 2014 diskuterte City-ledelsen en mulig sponsoravtale med selskapet Arabtec fra Dubai, som også er en del av UAE. Siden The Guardian allerede hadde skrevet om forholdene for fremmedarbeidere i UAE, og BBC hadde spesifikt nevnt Arabtec i negative ordelag, så bestilte City-ledelsen en skriftlig risikovurdering.
I konklusjonen sto det blant annet: «Partnerskapet med Arabtec har betydelig potensial til å skape inntrykket og standingen til klubben og dets eiere».
Vicky Kloss, talsperson for City, var tydelig i sin anbefaling da hun sendte en e-post til klubbledelsen: «Jeg mener at dette er den største enkeltrisikoen knyttet til renommeet vårt siden 2008. Avstanden mellom det vi (City) driver med og det Arabtec driver med er det ikke mulig å rette opp i» skrev hun.
Deretter nevnte hun Nicholas McGeehan:
«En avtale med Arabtec vil være som å vinne jackpot for ham».
Manchester City-ledelsen valgte å se bort fra anbefalingen: I stedet signerte de en avtale verdt 80 millioner kroner i året. Avtalen var imidlertid regional: Reklamekampanjen ble kun vist i arabiske land, samt Russland og Tyrkia.
Skotske Nicholas McGeehan tror mange fotballsupportere bryr seg om det som skjer i klubbene deres, selv om det ikke alltid virker slik:
– Mange bryr seg, men det er også en grense for hvor mye man kan bry seg om. Det er så mange som roper på oppmerksomheten vår. Det er flyktningkrise i Europa, klimakrise, krig i Ukraina og tøffe arbeidsvilkår i Qatar. Alle vil at du skal bry deg. Det som skjedde i Norge var likevel utrolig bra. Det resulterte kanskje ikke i et utfall som mange norske fans håpet på, men det satte et voldsomt press på Qatar, sier skotten til VG.